Krig og lidelse

På Vevikneset i Mehamn ser vi rester av kystbatteri. Men de mest synlige sporene etter krigen finner vi på stedet Gamvik. Strategisk plassert med utsyn mot nord, vest og øst- og med utkikkposten Sletnes Fyr like ved - etablerte det tyske sjøforsvaret et kystfort i 1942. På det meste var det stasjonert 130 mann her.

I dag ser vi rester av bunkere, løpegraver og stillinger for kystbatteri og luftvernskyts på "Varen" og "Sigvarthaugen" i Gamvik. Ved tilbaketrekningen i 1944 ble bunkerne sprengt, og materiellet flyttet. Noen av ruinene er dårlig sikret, og kan være svært farlige for både voksne og barn. Men også andre, mindre synlige spor eksisterer.

Som de fleste steder i Øst-Finnmark ble også bosettingene i Gamvik kommune lagt i ruiner ved den tyske hærens tilbaketrekning, og tvangsevakuering høsten 1944. Denne perioden huskes i folkeminnet som "brannhøsten". Bolighus med inventar, kaier og båter ble brent eller sprengt i stykker, og folket ble forsøkt evakuert til andre deler av landet.

Som en følge av dette er så godt som alle bolighus bygd i gjenreisningstiden etter frigjøringen i 1945. Gjenreisningsarkitekturen preger store deler av bebyggelsen med sin enkle og funksjonelle form, og gjerne sterke og kontrastrike fargevalg.