Planprogram for energi- og klimaplan

1. BAKGRUNN

Klimaet på kloden er i sterk endring, og FNs klimapanel har fastslått at det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som forårsaker dette, og dersom ikke kraftige tiltak iverksettes, vil det få dramatiske konsekvenser for vår klode.

Gjennom planlegging, holdningsarbeid og som eier av bygg, har kommunene store muligheter og en nøkkelrolle i arbeidet med å redusere vårt utslipp av klimagasser, og ivaretar en langsiktig endring mot et mer bærekraftig lokalsamfunn. Bakgrunnen for utarbeiding av kommunale energi- og klimaplanar er stortingsmelding nr. 34 (2006-2007) norsk klimapolitikk. Her har staten satt mål for reduksjon i utslipp av klimagasser.

Med hjemmel i plan og bygningsloven s § 6-2 har staten vedtatt planretningslinjer for energi- og klimaplanlegging, og pålegger kommunene å utarbeide energi- og klimaplan. Regjeringen forventet at alle kommuner hadde en vedtatt energi- og klimaplan innen 1.7.2010. Gamvik kommune er derfor blant de kommuner som er sent ute med sitt arbeid.

Dette utkast til planprogram er forankret i Plan og bygningslovens § 4-1. som krever at planer, som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart, utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. § 4-1 sier at planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten.

Det statlige organet ENOVA har utarbeidet veileder for utarbeidelse og innhold i kommunale energi- og klimaplan. Gamvik kommune vil i stor grad bygge sin energi- og klimaplan rundt denne veilderen.

2. FORMÅLET MED ENERGI- OG KLIMAPLANEN

Gamvik kommune mangler sentrale mål og planer for tiltak knyttet til energi og miljø, og har besluttet å starte en planprosess for utarbeidelse av en plan for energi- og klimaplan. Planen skal utarbeides som en kommundelplan.
Kommunene har et ansvar for å ivareta hensynet til gode energi- og klimavennlige løsninger, både som forvalter av lovverk, som planmyndighet, politisk aktør, myndighetsutøver, og tjenesteyter. Derfor har kommunen et ansvar for å legge tilrette på en måte som i vesentlig grad:

• reduserer Norges utslipp av klimagasser
• gir en omlegging av energibruken
• øker utnyttelsen av fornybare energikilder
• skaper næringsutvikling innen energi/klima

Samtidig er kommunen en stor eiendomsbesitter, og har derfor et ansvar for å gjennomføre rasjonelle og lønnsomme tiltak for reduksjon og omlegging av energibruken. I det pågående kommunplanarbeidet skal det på et overordnet nivå fastsette en politisk viljeserklæring som synliggjør kommunens ambisjon innenfor energi og miljø. Dette gjøres blant annet gjennom vedtak om utbyggingsmønster, transportsystem, annen infrastruktur og eventuelt om bruk av vannbåren varme i ny bebyggelse. Det er defor rasjonelt å samkjøre arbeidet med kommuneplanen og delplan for energi- og klima.

Gjennom arbeidet med energiplanen er det viktig  at kommunen også tar på seg rollen som kunnskapsformidler og "pådriver" for handling blant andre aktører i lokalsamfunnet. Dette kan de oppnå både ved å forhandle, samarbeide, informere og inspirere, og de kan lage partnerskap mellom innbyggere og næringsliv.

Planen skal være en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med energi- og klimaspørsmål i et helhetlig perspektiv. Basert på lokal kunnskap og en systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon skal planen kartlegge lokale utslipp av klimagasser, utnyttbare fornybare energiressurser og belyse forhold som har relevans for energi, herunder ressurser, produksjon og bruk samt utslipp av klimagasser fra ulike sektorer

Planen skal også ta for seg hvordan kommunen sjøl kan legge til rette for mer effektiv energibruk og reduserte klimautslipp i egen organisasjon og i lokalsamfunnet, og hvordan man kan få befolkningen til å medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og for å lage partnerskap mellom kommune, næringsliv og befolkning. På bakgrunn av dette skal planen føre til en handlingsplan med konkrete målbare tiltak. I planen må man forsøke å sette konkrete mål, og velge strategi for å nå målene. Disse må være klart formulert.

Ambisjonsnivået må også stå i riktig forhold til hva kommunen har vilje og ressurser til å følge opp. Sammenhengen mellom nasjonale mål, regionale mål (fylkesnivå) og lokale mål (kommunenivå) bør tydeliggjøres. Formålet med planen kan derfor oppsummeres med at den skal avklare hvordan kommunen kan bidra til å nå regjeringens klimamål, sikre effektiv ressursbruk i kommunen, og samtidig gi kommunen større mulighet til påvirke prioriteringer og tiltak i lokalsamfunnet.

3. LOVGRUNNLAG

Kommunelovens paragraf 1, pålegger kommunen å bidra til en bærekraftig utvikling. Dette kan anses som Basis” for arbeidet med energi og klima. I arbeidet med energi- og klimaplanen, vil de viktigeste lovene å forholde seg til være, Plan- og bygningsloven og Forurensningloven.

4. ORGANISERING AV ENERGI- OG KLIMAPLANARBEIDET

Det foreligger politisk vedtak om å utarbeide energi- og klimaplan.

Det overordnede ansvar for arbeidet med energi- og klimaplan legges til teknisk sjef som har ansvaret å lede og koordinere prosessen. Det engasjeres ekstern rådgiver til å utarbeide, men samarbeider med kommunens egne byggforvalter for den delen av planen som omhandler energibruk i kommunens egne bygg. Alle relevante sektorer i kommunen må involveres der de naturlig kan bidra og gis delansvar. Vil bli bli etablert en styringsgruppe bestående av rådmann, næringskonsulent og teknisk sjef, og en bredere referansegruppe bestående av en representant for fiskerne, næringslivet, kraftlaget og ungdom. Formannskapet, som også er planutvalg, vil få en løpende orientering om planarbeidet i de 2-3 møter som vil bli avholdet i planperioden.

Det vil bli utarbeidet et eget undervisningsarbeid for skolene i tilknytningtil planarbeidet, for å trekke barna inn i arbeidet. Utkast til plan vil bli presentert og drøftet på folkemøter, da helst i tilknytning til kommuneplanen.

5. ALTERNATIVER SOM VIL BLI VURDERT

I planen skal det skisseres og drøftes hvilke alternativer som er tlgjengelig for å oppnå de mål som settes. Her siktes det for eksempel til hvordan vi kan redusere bruk av fossilt brensel for fiskeflåten, bruk av varmepumper i sjø og grunn, og etablering av mindre lokale vindmøller.

Etablering av tankanlegg og bruk av LNG gass fra Melkøya i fiskeflåten, og for nedkjøling/frysing av fisk, er forhold som vil bli belyst. 

Planarbeidet vil avklare behovet for utredninger, det har allerede avtegnet seg et behov for å utrede bruk av varmepumpe for de største kommunale bygg i Mehamn.

I forbindelse med kommunplanen legges det opp til å foreslå utvidelse av hytteområdene i Langfjorddalen og her er det vilje til å se på muligheter for selvforsyning av elektrisk kraft i form av et minikraftverk.  

6. FREMDRIFT

De forberedende arbeidene med planen blir påbegynt i oktober. Høringsperioden for planprogrammet vil være fra 14.10 – 01.12.10 Det tas sikte på å legge frem første utkast til plan i formannskapet/planutvalget i slutten av februar 2011.  

Teknisk sjef

Vedlegg:
PLANPROGRAM-rev1-utsendt-21-10-10 (2).pdf

Publisert av Hans Kristian Hansen den 22.10.2010