Reglement og retningslinjer

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Reglement for kommunestyret

Valg og sammensetning

Kommunestyret består av 13 medlemmer med varamedlemmer.

Det vises til kommunelovens § 17 om konstituering av kommunestyret, og kommunestyrets valg av formannskap, ordfører og varaordfører, samt valg av utvalg, nemnder, råd og ledere for disse jfr. kommunelovens § 10.

Når det gjelder uttreden og suspensjon vises det til kommunelovens § 15.

Når det gjelder opprykk og nyvalg vises det til kommunelovens § 16        

Kommunestyrets hovedarbeidsområdet og saker

Kommunestyret er øverste besluttende organ med overordnet ansvar for hele kommunens virksomhet.

Kommunestyret skal på grunnlag av prinsippdebatter, analyser og temadebatter velge satsingsområder og prioritere tiltak.

I tillegg til de saker som etter lov ikke kan overlates til andre kommunale organ, fatter kommunestyret beslutning i alle saker som ikke er delegert til formannskapet, andre politiske organ eller rådmannen, jfr. kommunelovens § 6.

Kommunestyret fatter beslutninger ihht. vedtatte delegasjonsreglement

Kommunestyret foretar ansettelse av rådmann (administrasjonssjef) og økonomisjef.

Kommunestyret oppretter eller nedlegger faste stillinger.

Saker som gjelder hovedtrekkene i kommunens administrasjon.

Saker om nye tiltak eller betydelige utvidelser av eksisterende tiltak.

Saker om konsesjoner eller avtaler om leveranser, bruksrettigheter eller servitutter som enten binder kommunen for lengre tid enn 5 år eller er av større økonomisk betydning for kommunen.

Saker om å overta garanti for økonomiske forpliktelser.

Saker om valg av kontrollutvalg, om ordning av regnskapsrevisjon og leie av revisjonstjenester. Saker om å ta endelig standpunkt til regnskapsredegjørelse og driftsberegninger og til tvist mellom regnskapsfører og revisjon.

Saker om delegering av myndighet til politisk oppnevnte utvalg, råd, nemnder og lignende, til styre eller råd for kommunal bedrift eller til interkommunalt styre for virksomhet som skal løse kommunale oppgaver.

Saker om å fastsette alminnelig salgstariff eller priser på ytelser fra Gamvik kommunes innretninger, verker eller bedrifter når disse fremtrer som monopolforretninger.

Saker som gjelder kommunestyrets forretningsorden og de valg som iflg. kommuneloven skal foretas av kommunestyret selv. Saker som gjelder området for virksomheten til andre faste politiske utvalg og størrelsen å disse.

Saker som godtgjøring til ordfører, varaordfører, medlemmer av politiske oppnevnte utvalg, råd, nemnder og lignende og andre med kommunale tillitsverv.

Kommunestyret skal peke ut en etatssjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer. (Plan- og bygningslovens § 9.1)

Saker som gjelder økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap jfr. kommunelovens §§ 44-48 og krav etter lov om planlegging og byggesaksbehandling av 2008

Forslag som kommer fra kommunens innbyggere jfr. kommunelovens § 39 a:.

Forberedelser  av saker til kommunestyret.

Alle   møteinnkallinger foretas fra   servicekontoret, og innkalling foretas i henhold   til det   saksbehandlersystemet kommunen til enhver tid bruker. I den grad det     innkalles til møter utenom oppsatt møteplan eller møteplan ikke foreligger,   må   ordfører, rådmann og formannskapssekretær i god tid bli enige om   møtedato.   Ordfører setter opp saksliste for kommunestyrets møter.

Rådmannen     skal påse at de saker som legges frem for kommunestyret, er forberedt   på   forsvarlig måte og i samsvar med de regler som lov, reglementer og   andre   bindende bestemmelser gir.

Rådmannen     sørger for sekretariatsfunksjonen for møtene.

Saksdokumenter     sendes som hovedregel pr. e-post til kommunestyrets medlemmer og     varamedlemmer, administrasjonens ledelse, kontrollutvalget og   revisjonen. Fra   samme tid skal innkallingen være tilgjengelig på   kommunens hjemmeside, men   ikke for de sakene som ordfører har bestemt   skal unntas offentlighet. Er en   sak unntatt offentlighet plikter, de   som har fått den tilsendt å bevare   taushet om saken.

Innkalling til møte.   Dokumentutlegg

Møter   i   kommunestyret holdes på det tidspunkt som er fastsatt i møteplanen   og ellers   når ordfører eller minst 1/3 av kommunestyrets medlemmer   krever det.

Innkallingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtet, saksliste og     saksframlegg på de saker som skal behandles.

Innkalling og sakspapirer sendes som hovedregel ut senest 7 virkedager før møtet     avholdes.

For behandling av økonomiplanen og årsbudsjett er kunngjøringsfristen minst   14   dager     (KL §§ 44   og 45).

Forfall.   Varamedlemmer

Forfall     til møter må meldes til servicekontoret innen 3 dager før   møteavholdelse.   Administrasjonen har intet ansvar for innkalling eller   utsendelse av   sakspapirer ved melding om forfall etter denne   frist.  Det samme gjelder når et medlem vurderer   seg som innhabil   i sak som skal behandles på møtet.     Den som på grunn av gyldig forfall må forlatemøtet under   forhandlingene,   melder straks fra til ordføreren. Varamedlemmer som   det var mulig å kalle inn   til den enkelte saken, trer etter reglene i   kommunelovens § 16 inn i stedet   for han/henne.

Har et     varamedlem lovlig tatt sete i forsamlingen, og det kommer et   varamedlem som   står foran denne i nummerorden, ferdigbehandles den   påbegynte saken. Deretter   tar det varamedlemmet som står foran i   nummerorden sete i forsamlingen.

Har et     medlem gyldig grunn til å forlate møtet etter at en sak er påbegynt,   kan   innkalte varamedlem umiddelbart ta sete og delta i både debatt og   avstemming.

Det     forutsettes imidlertid at varamedlemmet har vært til stede i salen fra     behandlingen av saken ble påbegynt.

Ordføreren     skal på forhånd varsles om at så kan bli tilfelle.

Andre deltagere enn kommunestyrets medlemmer

Rådmannen tar del i møtet med talerett og forslagsrett.

Ordfører eller et flertall i kommunestyret kan bestemme at andre utenfor organisasjonen kalles inn under behandling av enkeltsaker.
Rådmannen avgjør om kommunale tjenestemenn skal innkalles til møtet.

Disse kan på forespørsel fra rådmannen gi opplysninger og utgreiinger, men har for øvrig ikke anledning til å ta del i forhandlingene.

Møteleder. Åpne eller stengte dører. Taushetsplikt.     

Ordføreren eller varaordføreren, eller om begge disse har forfall, en møteleder som velges ved flertallsvalg, leder møtet, jfr. kommunelovens § 32.

Møtet holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter kommunelovens § 31.

Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører.

Taushetsplikten gjennomføres ihht. reglement for folkevalgtes innsynsrett og erklæring om taushetsplikt.

Møtets åpning

På det tidspunkt møtet er berammet, setter ordfører møtet.

Som første sak i møtet skal følgende behandles:

Opprop

Godkjenning av innkalling

Godkjenning av protokoll fra forrige møte dersom den ikke allerede er godkjent.

Utpeking av protokollunderskrivere:

Dersom ikke valgte protokollunderskrivere har anmerkninger til foregående protokoll, ansees denne som godkjent og signert.

Så langt det er mulig, skal protokoller fra kommunestyret også underskrives av en fra opposisjonen.

Er det minst lovlige antall til stede jfr. kommunelovens § 33, erklærer ordføreren møtet for satt.

Fra møtet er satt til det er slutt, kan ikke noen av kommunestyrets medlemmer forlate møte uten innvilget permisjon fra ordføreren.

Representanter og vararepresentanter som møter etter at møtet er satt, melder seg til ordfører før de tar sete.

Rekkefølge for behandling av sakene

Er det under navneopprop reist tvil om gyldigheten av noe forfall, behandles først dette. Deretter behandles de saker som er nevnt i innkallingen.

Kommunestyret kan treffe vedtak hvis minst halvparten av medlemmene har vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i vedkommende sak jfr. kommunelovens § 33.

Interpellasjoner behandles etter de øvrige saker. Kommunestyret kan vedta annen rekkefølge.

Kommunestyret kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte sakslisten. Det kan også treffes vedtak i sak som ikke er oppført i sakslisten, hvis ikke møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmer motsetter seg dette jfr. kommunelovens § 34.1.

Ønsker ordføreren eller rådmannen at en sak som er oppført på sakslisten, skal trekkes, skal spørsmålet legges frem for kommunestyret med en begrunnelse.

Kommunestyret avgjør med alminnelig flertall om saken skal behandles i møtet, utsettes til senere behandling eller trekkes.

Inhabilitet

Den som etter kommunelovens § 40 er inhabil i en sak eller som etter samme paragrafs pkt 4. blir fritatt, deltar ikke i behandlingen av vedkommende sak. Er et medlem kjent med at han/hun vil kunne være inhabil under behandling av en sak som står på innkallingen, tas dette opp i kommunestyret. Kommunestyret avgjør om et medlem er inhabil.

Ordførerens redegjørelse for saken. Talernes rekkefølge.

Ordfører refererer saksbetegnelse og innstillingen.  Rådmannen eller den rådmannen utpeker fra administrasjonen redegjør for saken.

Ordfører spør om noen vil ha ordet i saken.
Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør ordføreren rekkefølgen mellom dem.

Ordfører presenterer vedkommende taler med navn og parti.

Ordføreren kan sette en grense for taletiden når representanter tar ordet flere ganger under behandlingen av samme sak.

Når medlemmene tar del i ordskiftet

Representantene skal rette sine ord til ordføreren, ikke til forsamlingen. Representantene skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken som ordskiftet gjelder. Ordfører skal se til at dette blir gjort.

Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Det er ikke tillatt å lage uro som uttrykk for misnøye eller bifall. Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, skal ordføreren advare han/henne, om nødvendig to ganger. Retter han/hun seg ikke etter reglementet, kan ordføreren ta fra han/henne ordet eller ved avstemming la forsamlingen avgjøre om vedkommende stenges ute fra resten av møtet.


Ordskiftets avgrensning og avslutning - ordet til forretningsorden

I ordinære saker kan hver gruppe ha et hovedinnlegg på inntil fem minutter.  For de øvrige innlegg er taletiden begrenset til inntil tre minutter.Ingen taler bør i regelen ha ordet mer enn 2 ganger under hver sak. Ordføreren kan, når det kan være av betydning for det videre ordskifte, tillate korte innlegg (replikker på ca. 1 minutt) utenfor tur, for å gi adgang til - i forbindelse med siste talers innlegg – å rette på misforståelser, framkomme med nye opplysninger, spørsmål eller svar på direkte spørsmål. Når kommunestyret har vedtatt satt strek etter de inntegnede talere, er det normalt ikke anledning til replikk.

For replikker/svar er taletiden begrenset til ett minutt, og replikkordskiftet som helhet må ikke overstige ti minutter. Den som forårsaker replikkordskifte gir et samlet tilsvar. Gis et slikt samlet svar kan møtelederen gi taleren en taletid ut over ett minutt.

Ved budsjettbehandlingen får gruppelederne, ordføreren og administrasjonssjefen inntil 10 minutter til disposisjon i den innledende debatt, de øvrige representantene inntil 5 minutter. Gruppelederne, ordføreren og administrasjonssjefen får også inntil 5 minutter til disposisjon i tillegg til innledende taletid.

En taler kan få ordet utenfor tur – til forretningsorden – når det gjelder foreslå strek, komme med innvendinger til sakens behandlingsmåte, uttale seg om voteringsmåte eller gi opplysninger i forbindelse med møtets avvikling, m.v.. Et slikt innlegg må under ingen omstendighet være noe partsinnlegg, og det må ikke gjelde sakens realiteter. Det tillates kun to innlegg til forretningsorden for hver representant under hver sak.

Ordførerens stilling under møtet

Ordfører må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side.

Vil ordføreren utenfor den utredningen som er nevnt i pkt. 11, ta del i ordskiftet med mer enn ganske korte innlegg skal han/hun overlate ledelsen av forhandlingene til varaordfører eller en annen jfr. pkt. 7 første ledd.

Forslag

Alle forslag til vedtak skal leveres skriftlig og om nødvendig begrunnes. Standard skjema skal brukes.


Avstemninger

Bare de medlemmer som er til stede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke forlate salen før avstemningen er ferdig, og de plikter å stemme.

Ved valg og ansettelser kan hvert medlem kreve skriftlig avstemning.
Det vises for øvrig til kommunelovens bestemmelser om:

Avstemninger (kommunelovens § 35)

Forholdsvalg - listeforslag (kommunelovens § 36)

Forholdsvalg – valgoppgjøret (kommunelovens § 37) og

Flertallsvalg. Ansettelser (kommunelovens § 38)

Stemmemåten

Avstemningen gjennomføres på en av disse måter:

Ved stilletiende godkjenning, når ikke noen har bemerkninger til en innstilling eller forslag som er fremmet.

Ved håndsopprekking.

Ved utlevering av blanke stemmesedler. Ordfører oppnevner to medlemmer som teller opp stemmene. Stemmesedler kan bare brukes til personvalg og ved ansettelser. De skal brukes ved slike avstemninger når ett medlem krever det. Vedtak blir gjort med alminnelig flertall av de stemmer som er avgitt, dersom det ikke er sagt noe annet i kommuneloven.
Ved likt stemmetall, i andre saker enn personvalg og ansettelser, er ordførerens stemme avgjørende.

Interpellasjoner, spørsmål og orienteringer 

a) Interpellasjon
Interpellasjoner må være sendt skriftlig senest 14 dager før møtet og sendes ut sammen med innkallingen. Interpellasjoner kan stilles av medlemmer og varamedlemmer som skal delta i vedkommende kommunestyremøte. Alle henvendelser rettes til ordføreren. Ordføreren kan besvare disse selv, eller overlate dette til andre med møte- og talerett i kommunestyret,

Er interpellanten eller spørsmålsstilleren selv ikke til stede under møte, kan et annet medlem eller møtende varamedlem ta opp interpellasjonen eller spørsmålet som sitt.

Ellers gjelder følgende behandlingsregler:

Ordførerens svar deles ut på møtet.

Interpellasjoner behandles etter den ordinære sakslisten er behandlet. Interpellanter kan gis inntil 5 minutter taletid for å redegjøre for interpellasjonen. Ordfører er den som besvarer interpellasjonen innenfor en taletid på 5 minutter. Blir det debatt etterpå, kan ingen taler – bortsett fra interpellanten og ordfører eller den som svarer – ha ordet mer enn en gang. Taletid for hver er begrenset til 2 minutter. Den samlede behandlingstiden for hver enkel interpellasjon skal ikke overstige 30 minutter. Ved flere interpellasjoner skal den samlede behandling av interpellasjoner på hvert møte ikke overstige en time.

Kommunestyret kan med alminnelig flertall utvide tiden den enkelte gang.
Ubesvarte interpellasjoner skal, dersom de ikke avvises, besvares på neste møte. Forslag som settes frem i forbindelse med slik interpellasjon, kan ikke avgjøres i møte dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen setter seg imot det.

Dersom ordfører får inn interpellasjoner og spørsmål som er av en slik karakter at de kan være upassende, skal de behandles i første formannskapsmøte, der det avgjøres om saken skal til videre behandling i kommunestyret.

Er en interpellasjon behandlet i kommunestyret tidligere, må nye momenter komme frem for at den skal behandles på nytt i kommunestyret.

b) Spørsmål og orienteringer
Hvis man skal forvente svar i møtet, må spørsmålet innleveres skriftlig til ordfører minimum 5 virkedager før møtet avholdes. Spørsmål og orienteringer kan likevel fremmes, men da må ordfører varsles slik at taletid kan tildeles. Ordfører bestemmer da om spørsmålet/orienteringen tas opp i møte eller utsettes til neste ordinære kommunestyremøtet.

Spørsmål og orienteringer skal som hovedregel behandles etter siste ordinære sak i møtet, men kan tas opp før eventuelle B-saker (unntatt offentlighet).

Ordfører setter av nødvendig tid til spørsmål og orienteringer.
Spørsmål og orienteringer som fører til at spørsmålet eller orienteringen ønskes behandlet som egen sak, bør utsettes til neste møte.
Hvis møtet ønsker at saken skal behandles i det pågående møtet skal saken gis et eget saksnummer og behandles til sist i møtet, dersom ikke ordfører eller 1/3 av møtende medlemmer motsetter seg det.
Spørsmål og orienteringer skal ikke foregå som debatt, men hvis ordfører ser at debatt er nødvendig, skal dette henvises til neste møte.

Er et spørsmål behandlet eller stilt – tidligere, må nye momenter komme frem for at det skal stilles på nytt i kommunestyret.

Orden i salen

Ordføreren skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen. Han/hun skal se til at talerne ikke avbrytes eller forstyrres. Hvis tilhørere (publikum) ved meningsytringer eller på annen måte strider mot god orden, kan ordføreren vise vedkommende tilhører til rette, om nødvendig, ut av salen.

Føring av møteprotokoll

Alle møtene protokolleres i det saksbehandlersystemet som kommunen til enhver tid bruker. I møteprotokollen føres inn møtested og – tid, innkallingsmåte, møtende og fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer. Trer noen fra eller trer noen til under møtet, føres dette slik at protokollen synliggjør hvilke medlemmer som var med å behandle den enkelte sak.
 Protokollen skal inneholde oversikt over hvem som var tilstede fra administrasjonen under møtet.

Protokollen skal føres elektronisk under møteavvikling, og ordfører må tilrettelegge og strukturere møtene slik at sekretariatet får anledning til å fullføre protokollen under møtet.

Sakene protokolleres i den rekkefølge de behandles. De nummereres og navngis, slik at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak gjengis de forslag som blir satt frem og utfallet av stemmegivningen. Når et vedtak ikke er enstemmig, markeres det hvilke partier som utgjør mindretallet.
Som hovedregel godkjennes møteprotokollen av to medlemmer som velges i møtet, ordfører og en fra opposisjonen.
Møteprotokollen sendes ut elektronisk innen 14 dager til medlemmer og varamedlemmer, kontrollutvalg og revisor, samt legges ut på kommunens hjemmeside.

Alle møteprotokoller må oppbevares på en forsvarlig måte. Alle møteprotokoller skal sendes til innbinding i løpet av de 6 første månedene året etter.

Protokolltilførsel

Et medlem eller et mindretall kan kreve inntatt i møteprotokollen en kort begrunnelse for sitt standpunkt. En slik protokolltilførsel kan nektes av ordfører dersom den eksempelvis har en sjikanerende form eller er unødig omfattende. Protokolltilførselen må fremsettes skriftlig i møtet, før etterfølgende sak er påbegynt. Uenighet om tilførselen skal tillates, avgjør kommunestyret med alminnelig flertall.

Lovlighetskontroll

I mehold av kommunelovens §59 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret bringe et vedtak truffet av et kommunalt folkevalgt organ eller den kommunale administrasjonen inn for departementet til kontroll av vedtakets lovlighet.

Dette gjelder ikke avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed.

Krav om lovlighetskontroll fremsettes skriftlig for det organ som har fattet vedtaket innen tre uker etter avgjørelsen er truffet. Hvis organet opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet. Lovlighetskontroll fører ikke automatisk til utsatt iverksettelse av vedtak.

Endringer i dette reglementet gjøres av kommunestyret. (vedtatt i kommunestyremøte 16.6.16)

Reglement for formannskapet

Valg og sammensetning

Formannskapet består av 5 medlemmer med varamedlemmer.
Formannskapet velges etter kommunelovens § 8. punkt 1 og 2      

Arbeidsområdet

Formannskapets ansvar og virkeområde defineres av kommunelovens § 8 punkt 3.

Formannskapet skal aktivt bidra til helhetlig politisk styring av Gamvik kommune, og arbeide for økt samarbeid og bedre samordning av kommunens tjenester på tvers av utvalgsgrensene der dette er formålstjenlig ut fra økt effektivitet og ut fra hensynet til kommunens innbyggere.

Formannskapet behandler økonomisaker og innstiller overfor kommunestyret på årsbudsjett og årlige rulleringer av økonomiplanen.

Formannskapet kan også fungere som komité til forberedende behandling av saker som skal avgjøres av kommunestyret, med innstilling fra formannskapet.

Formannskapet er valgstyre for kommunevalg, stortingsvalg og sametingsvalg i Gamvik kommune. Utvalget delegeres fullmakt fra kommunestyret til å utnevne stemmestyrer.

Formannskapet er kommunens utvalg med ansvar kommunens samfunnsberedskap.

Formannskapet er kommunens næringsutvalg.

Formannskapet er kommunens vegmyndighet jfr. Veglovens § 9.

Politisk forhandlingsutvalg:
Et eget utvalg på 3 personer som velges av og fra formannskapet skal være politisk forhandlingsutvalg. Utvalget forhandler om lederlønn ihht. Hovedtariffavtalens kap.3.

Et utvalg bestående av ordfører, varaordfører og et formannskapsmedlem fra mindretallet skal ivareta arbeidsgiveransvaret overfor rådmannen. Utvalget gjennomfører utviklingssamtaler (medarbeidersamtaler) med rådmannen minimum en gang pr år. Utvalget innstiller overfor kommunestyret endringer i rådmannens lønn.

Formannskapet gis fullmakt til å nedsette ad-hoc komiteer.

Rådmannen orienterer formannskapet i lukket møte om aktuelle drøftingsmøter som kan medføre oppsigelser. Rådmannen orienterer formannskapet i etterkant hvis avskjedigelse av ansatt har funnet sted.

Saker om å erverve, avhende, makeskifte eller pantsette fast eiendom og saker om å avstå eller borthefte noen rettighet i fast eiendom er delegert formannskapet når eiendommen eller rettigheten har en verdi på mindre enn kr 500 000,-.

Saker som dreier seg om bortfesting av eiendommer ved mindre enn kr 500 000,- delegeres til formannskapet, selv om festekontrakten binder kommunen for mer enn 5 år og/eller er av større økonomisk og prinsipiell betydning.

Formannskapet skal ha myndighet til å treffe vedtak i   saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak   treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette.

Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf   forelegges vedkommende organ i dettes neste møte (kommunelovens § 13   ”hasteparagrafen”).

Formannskapet skal behandle startlånsøknader hvor   søkesummen er over kr 300 000.

Formannskapet skal oppnevne komité for årlige TV-aksjoner   (innsamlingsaksjoner).

Formannskapet skal gi rammer for lokale lønnsforhandlinger   etter HTA kap. 3 og 5. Ta protokoller fra forhandlinger etter HTA kap. 3,4 og   5 til orientering.

Formannskapet skal være drøftingsorgan for rådmannen på   aktuelle områder.

Formannskapet som administrasjonsutvalg / partsammensatt utvalg (ADU):

Utvalget settes sammen ihht. kommunelovens § 25.
Formannskapets medlemmer utgjør de politiske medlemmene. Arbeidstakerrepresentantene velges ihht. lover og avtaleverk.

Administrasjonsutvalget skal behandle overordnede personalpolitiske retningslinjer, i tillegg til å være ankeinstans der dette er fastsatt i kommunale regelverk.

Ansettelser: Administrasjonsutvalget ansetter sektorlederne for teknisk, helse og oppvekst. Politisk forhandlingsutvalg er forhandlingsutvalg for disse stillingene.

Forberedelser av saker til formannskapet

Alle møteinnkallinger foretas fra servicekontoret, og innkalling foretas i henhold til det saksbehandlersystemet kommunen til enhver tid bruker. I den grad det innkalles til møter utenom oppsatt møteplan eller møteplan ikke foreligger, må ordfører, rådmann og formannskapssekretær i god tid bli enige om møtedato. Ordfører setter opp saksliste for formannskapets møter.

Rådmannen skal påse at de saker som legges frem for formannskapet, er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med de regler som lov, reglementer og andre bindende bestemmelser gir.

Rådmannen sørger for sekretariatsfunksjonen for møtene.

Innkalling til møte. Dokumentutlegging.

Møter i formannskapet holdes på det tidspunkt som er fastsatt i møteplanen og ellers når ordfører eller minst 1/3 av formannskapets medlemmer krever det.

Innkallingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtet, saksliste og saksframlegg på de saker som skal behandles.

Innkalling og sakspapirer sendes som hovedregel ut senest 7 virkedager før møtet avholdes. Saksdokumenter sendes som hovedregel pr. e-post til formannskapets medlemmer og varamedlemmer, administrasjonens ledelse, kontrollutvalget og revisjonen. Fra samme tid skal innkallingen være tilgjengelig på kommunens hjemmeside, men ikke for de sakene som ordfører har bestemt skal unntas offentlighet. Er en sak unntatt offentlighet, plikter de som har fått den tilsendt å bevare taushet om saken.

Forfall. Vararepresentanter.

Forfall til møter må meldes til servicekontoret innen 3 dager før møteavholdelse. Administrasjonen har intet ansvar for innkalling eller utsendelse av sakspapirer ved melding om forfall etter denne frist.  Det samme gjelder når et medlem vurderer seg som innhabil i sak som skal behandles på møtet.

 Den som på grunn av gyldig forfall må forlatemøtet under forhandlingene, melder straks fra til ordføreren. Varamedlemmer som det var mulig å kalle inn til den enkelte saken, trer etter reglene i kommunelovens § 16 inn i stedet for han/henne.

Har et varamedlem lovlig tatt sete i forsamlingen, og det kommer et varamedlem som står foran denne i nummerorden, ferdigbehandles den påbegynte saken. Deretter tar det varamedlemmet som står foran i nummerorden sete i forsamlingen.

Har et medlem gyldig grunn til å forlate møtet etter at en sak er påbegynt, kan innkalt varamedlem umiddelbart ta sete og delta i både debatt og avstemming.

Det forutsettes imidlertid at varamedlemmet har vært til stede i salen fra behandlingen av saken ble påbegynt.

Ordføreren skal på forhånd varsles om at så kan bli tilfelle.

Andre deltagere enn formannskapets medlemmer.

Rådmannen tar del i møtet med talerett og forslagsrett. Ordfører eller et flertall i formannskapet kan bestemme at andre utenfor organisasjonen kalles inn under behandling av enkeltsaker.

Rådmannen avgjør om kommunale tjenestemenn skal innkalles til møtet.  Disse kan på forespørsel fra rådmannen gi opplysninger og utgreiinger, men har for øvrig ikke anledning til å ta del i forhandlingene.

Møteleder. Åpner eller stengte dører. Taushetsplikt.

Ordføreren eller varaordføreren, eller om begge disse har forfall, en møteleder som velges ved flertallsvalg, leder møtet, jfr. kommunelovens § 32.

Møtet holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter kommunelovens § 31.

Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører.

Taushetsplikten gjennomføres ihht. reglement for folkevalgtes innsynsrett og erklæring om taushetsplikt.

Møtets åpning.

På det tidspunkt møtet er berammet, setter ordfører møtet.

Som første sak i møtet skal følgende behandles:

Opprop

Godkjenning av innkalling

Godkjenning av protokoll fra forrige møte dersom den ikke allerede er godkjent.

Utpeking av protokollunderskrivere:

Dersom ikke valgte protokollunderskrivere har anmerkninger til foregående protokoll, ansees denne som godkjent og signert.

Så langt det er mulig, skal protokoller fra formannskapet også underskrives av en fra opposisjonen.

Er det minst lovlige antall til stede jfr. kommunelovens § 33, erklærer ordføreren møtet for satt.

Fra møtet er satt til det er slutt, kan ikke noen av formannskapets medlemmer forlate møte uten innvilget permisjon fra ordføreren.

Medlemmer og varamedlemmer som møter etter at møtet er satt, melder seg til ordfører før de tar sete.

Rekkefølge for behandling av sakene

Er det under navneopprop reist tvil om gyldigheten av noens forfall, behandles først dette. Deretter behandles de saker som er nevnt i innkallingen.

Formannskapet kan treffe vedtak hvis minst halvparten av medlemmene har vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i vedkommende sak jfr. kommunelovens § 33.

Ønsker ordføreren eller rådmannen at en sak som er oppført på sakslisten, skal trekkes, skal spørsmålet legges frem for formannskapet med en begrunnelse.

Formannskapet avgjør med alminnelig flertall om saken skal behandles i møtet, utsettes til senere behandling eller trekkes.

Inhabilitet

Den som etter kommunelovens § 40 er inhabil i en sak eller som etter samme paragrafs pkt 4. blir fritatt, deltar ikke i behandlingen av vedkommende sak. Er et medlem kjent med at han/hun vil kunne være inhabil under behandling av en sak som står på innkallingen, tas dette opp i formannskapet. Formannskapet avgjør om et medlem er inhabil.

Ordførerens redegjørelse for saken. Talernes rekkefølge.

Ordfører refererer saksbetegnelse og innstillingen.

Ordfører spør om noen vil ha ordet i saken.
Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør ordføreren rekkefølgen mellom dem.

Ordfører presenterer vedkommende taler med navn og parti.

Ordføreren kan sette en grense for taletiden når representanter tar ordet flere ganger under behandlingen av samme sak.

Når medlemmene tar del i ordskiftet

Representantene skal rette sine ord til ordføreren, ikke til forsamlingen. Representantene skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken som ordskiftet gjelder. Ordfører skal se til at dette blir gjort.  
Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Det er ikke tillatt å lage uro som uttrykk for misnøye eller bifall.

Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, skal ordføreren advare han/henne, om nødvendig to ganger. Retter han/hun seg ikke etter reglementet, kan ordføreren ta fra han/henne ordet eller ved avstemming la forsamlingen avgjøre om vedkommende stenges ute fra resten av møtet.

Ordførerens stilling under ordskiftet

Ordfører må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side.

Vil ordføreren utenfor den utredningen som er nevnt i pkt. 11, ta del i ordskiftet med mer enn ganske korte innlegg skal han/hun overlate ledelsen av forhandlingene til varaordfører eller en annen jfr. pkt. 7 første ledd.

Forslag

Alle forslag til vedtak skal leveres skriftlig og om nødvendig begrunnes. Standard skjema skal brukes.

Avstemninger

Bare de medlemmer som er til stede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke forlate salen før avstemningen er ferdig, og de plikter å stemme.

Stemmemåten

Avstemningen gjennomføres på en av disse måter:

Ved stilletiende godkjenning, når ikke noen har bemerkninger til en innstilling eller forslag som er fremmet.

Ved håndsopprekking.
Ved utlevering av blanke stemmesedler. Ordfører oppnevner to medlemmer som teller opp stemmene. Stemmesedler kan bare brukes til personvalg og ved ansettelser. De skal brukes ved slike avstemninger når ett medlem krever det. Vedtak blir gjort med alminnelig flertall av de stemmer som er avgitt, dersom det ikke er sagt noe annet i kommuneloven. Ved likt stemmetall, i andre saker enn personvalg og ansettelser, er ordførerens stemme avgjørende.

Orden i salen

Ordføreren skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen. Han/hun skal se til at talerne ikke avbrytes eller forstyrres. Hvis tilhørere (publikum) ved meningsytringer eller på annen måte strider mot god orden, kan ordføreren vise vedkommende tilhører til rette, om nødvendig, ut av salen.

Føring av møteprotokoll

Det føres møteprotokoll fra formannskapsmøtene. I møteprotokollen føres inn møtested og – tid, innkallingen (dato og måte), møtende og fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer. Trer noen fra eller trer noen til under møtet, føres dette slik at protokollen synliggjør hvilke medlemmer som var med å behandle den enkelte sak.
 Protokollen skal inneholde oversikt over hvem som var tilstede fra administrasjonen under møtet.

Sakene protokolleres i den rekkefølge de behandles. De nummereres og navngis, slik at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak gjengis de forslag som blir satt frem og utfallet av stemmegivningen. Når et vedtak ikke er enstemmig, markeres det hvilke partier som utgjør mindretallet.

Som hovedregel godkjennes møteprotokollen av to medlemmer som velges i møtet, ordfører og en fra opposisjonen.
Møteprotokollen sendes ut elektronisk til medlemmer og varamedlemmer, kontrollutvalg og revisor, samt legges ut på kommunens hjemmeside.

Protokolltilførsel

Et medlem eller et mindretall kan kreve inntatt i møteprotokollen en kort begrunnelse for sitt standpunkt. En slik protokolltilførsel kan bare nektes når det foreligger ærlig hensyn, hvis protokolltilførselen eksempelvis har en sjikanerende form eller er unødig omfattende. Protokolltilførselen må fremsettes skriftlig i møtet, før etterfølgende sak er påbegynt. Uenighet om tilførselen skal tillates, avgjør formannskapet med alminnelig flertall.

Endringer i dette reglementet gjøres av kommunestyret. (vedtatt i kommunestyremøte 3.11.16)

Reglement for delegering fra kommunestyret til rådmann

Formål

Lovgrunnlaget Kommunelovens §23

Dette reglementet skal bidra til:

  • En hensiktsmessig og effektiv arbeidsdeling mellom politiske organer og administrasjonen.
  • Fjerne saker fra de politiske beslutningsorganer som mest er av gjennomførende karakter, til fordel for saker som videreutvikler kommunen som organisasjon og samfunn.
  • Gi administrasjonen nødvendig handlefrihet til å utvikle en effektiv organisasjon med vekt på å dekke innbyggernes behov innenfor de politiske opptrukne rammer.
  • Sikre innbyggerne en rask og effektiv service og saksbehandling.
Rådmannens ansvar og myndighet

Kommunestyret har ansvar for den overordnede styring og utvikling av kommunen. Rådmannen er daglig leder for den samlede administrasjon og tjenesteyting. Rådmannens rettigheter og plikter går bl.a. frem av Kl § 23. Rådmannen skal utvikle og drive en profesjonell og dynamisk kommune som møter lokale og nasjonale utfordringer på en effektiv måte.

Dette reglementet legger opp til at rådmannen skal ha det handlingsrom og ansvar som kommunelov og andre lover gir rom for – innenfor de rammer og retningslinjer som er trukket opp av kommunestyret.

Rådmannen har særlig ansvar for:

  • Gjennomføre og iverksette de politiske beslutningene.
  • Sørge for god forvaltning og effektiv bruk av kommunens økonomiske ressurser, herunder å etablere rutiner for intern kontroll.
  • Videreutvikle, kvalitetssikre og tilpasse kommunale tjenester til de behov innbyggerne har – slik disse fastlegges av kommunestyret.
  • Lede det strategiske plan- og utviklingsarbeidet i den kommunale organisasjon.
  • Motivere og utvikle kommunens ansatte innenfor en fleksibel og effektiv organisasjon.
  • Oppfølging av kommunens øvrige ledere.
  • Delta i kommunens interkommunale samarbeid og eksterne profilering.

 

Generell myndighet

Rådmannen har delegert myndighet til å avgjøre alle saker som ikke har prinsipiell karakter – og saker som er kurante. Dersom det er tvil om en sak er kurant og uten prinsipiell betydning, skal avgjørelsen om dette tas av rådmannen og ordføreren i fellesskap.

Dersom også disse er i tvil, skal saken fremmes for politisk behandling.

Rådmannen kan videredelegere myndighet såfremt kommunestyret ikke har bestemt noe annet.

Rådmannen skal til vanlig utrede saker som skal behandles i kommunestyre, formannskap og andre utvalg (første folkevalgte organ som behandler en sak), jfr. kommunelovens § 23 og har innstillingsrett i alle saker.

Nærmere retningslinjer for form og innhold i saksutredningene fastlegges av rådmannen.

Myndighet i personalsaker

Rådmannen treffer avgjørelser i alle personalsaker – innenfor de retningslinjer og rammer som kommunestyret eller administrasjonsutvalget har fastsatt. Rådmannen er tilsettingsmyndighet og forhandler lønn for alle stillinger utenom etatslederstillinger hvor ansettelse og lønnfastsettelse gjøres av formannskapet.

Rådmannen tillegges myndighet til å avskjedige eller gi oppsigelse i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Rådmannen orienterer formannskapet i lukket møte om aktuelle drøftingsmøter som kan medføre oppsigelse. Rådmannen orienterer formannskapet i etterkant hvis avskjedigelse av ansatt har funnet sted.

Myndighet i økonomiske saker

Rådmannen har ansvar og myndighet til anvendelse av hele kommunens budsjett innenfor kommunestyrets vedtatte budsjett, mål og retningslinjer.

Rådmannen har fullmakt til å overføre driftsmidler mellom kommunens tjenesteytende virksomheter og støtteenheter når dette ikke er i strid med budsjettforutsetningene eller fører til vesentlige endringer i budsjettet.

Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre de låneopptak som kommunestyret har vedtatt og som Fylkesmannen har godkjent i henhold til KL § 50. Fullmakten gjelder også refinansiering av eldre gjeld for å redusere kommunens finansieringskostnader.

Rådmannen kan frafalle kommunal pant eller frafalle/vike prioritet når dette ikke medfører tapsrisiko for kommunen.

Myndighet til å treffe vedtak etter særlover

Rådmannen delegeres myndighet til å fatte vedtak etter all særlovgivning i saker av ikke-prinsipiell karakter eller hvor myndigheten i følge lov ikke tilligger kommunestyret selv eller er gitt til annet organ enten med hjemmel i lov eller delegasjonsreglement.

Klager på vedtak etter særlover fattet av rådmannen skal behandles i folkevalgt organ.

Følgende unntak og presiseringer gjelder:

 

Plan og bygningsloven (27.06.2008 nr. 71)

Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven med forskrifter i enkeltsaker eller i sakstyper som ikke er av prinsipiell betydning med følgende unntak:

-          Myndighet til å gi dispensasjon fra lov og forskrift; lovens kapittel 19

-          Myndighet til å gi dispensasjon fra kommuneplanens plankrav 

-          Myndighet til å politianmelde, gi pålegg, ilegge overtredelsesgebyr, ilegge tvangsmulkt og utferdige forelegg; lovens kapittel 32. Rådmannen delegeres likevel myndighet til å gi pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning; § 32-4.

Delegasjonen omfatter ikke kommunestyrets/kommunens vedtaksmyndighet i plansaker; lovens kapittel 11 og 12 samt myndighet til å fastsette midlertidig forbud mot tiltak; lovens kapittel 13.

 

Jordloven (12.05.1995 nr. 23)

Deling/omdisponering etter jordlovens §§ 9, 12

  • Rådmannen gis fullmakt til å gi samtykke til fradeling av enkelttomter til boligformål hvis tomta ikke er over 5 daa, hyttetomter inntil 2 daa og tilleggsarealer på inntil 2 daa hvis avstanden til dyrka mark er over 30 meter og adkomsten ikke skjer over jordbruksareal.
  • Rådmannen gis fullmakt til å gi samtykke til fradeling av tilleggsareal til boligtomt på inntil 2 daa hvis totalarealet ikke overstiger 5 daa. 

Deling av eiendom skal behandles etter plan- og bygningsloven kap. 20 som søknadspliktig tiltak.

 

Brann- og eksplosjonsvernloven (14.06.2002 nr. 20)

  • Med hjemmel i ”Lov av 25.09.1992 nr 107, om kommuner og fylkeskommuner” (kommuneloven) delegerer kommunestyret Gamvik kommunes myndighet etter ”Lov av 14.06.2002 nr 20, om brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff, og om brannvesenets redningsoppgaver” (brann- og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrifter, til rådmannen. Følgende unntas:

-          Fastsetting av lokal forskrift; § 13

-          Fastsetting av tvangsmulkt og utferding av forelegg; §§ 39 og 40.

  • Viktige prinsipielle saker skal forelegges kommunestyret; herunder fastsettelse/endring av brannordning og eventuelle avtaler med andre kommuner; §§ 9 og 16.

 

Alkoholloven (01.10.2015 kap.4)

  • Behandle og avgjøre søknader om bevillinger for enkelt anledninger ( § 1-6)
  • Godkjenne ny styrer og stedfortreder ved skifte i bevillingsperioden ( § 1-7)
  • Godkjenne skjenkelokale for en enkelt anledning. ( § 4-2)
  • Behandle og avgjøre søknader om ambulerende bevilling i sluttet selskap (§ 4-5)
  • Innvilge nye skjenke- eller salgsbevillinger ved eksisterende lokaliteter (f.eks knyttet til eierskifte), eller mindre endringer av lokaliteter og konsept ved eksisterende virksomhet.

Endringer i dette reglementet gjøres av kommunestyret. (vedtatt i kommunestyremøte 16.6.16)

Reglement for folkevalgtes innsynsrett

Lovgrunnlaget.


Kommunestyrets og andre folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokumenter
Kommuneloven § 40 nr. 5 fastsetter at alle kommuner og fylkeskommuner skal vedta et reglement om folkevalgtes innsynsrett.

1.1 Kommunestyret har, som overordnet organ for hele den kommunale forvaltning, rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter med de presiseringer som følger av reglene nedenfor.

1.2 Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ har rett til innsyn i saksdokumenter som omfatter de deler av kommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde. Dessuten kan disse organene kreve innsyn i dokumenter innenfor andre virksomhetsområder når dokumentene er nødvendige for vedkommende organs behandling av en konkret sak.

1.3 Begrepet ”folkevalgt” omfatter i denne forbindelse også medlem av partssammensatte utvalg og styrer med brukerrepresentasjon. Også råd, som ikke har egen beslutningsmyndighet, vil kunne omfattes av innsynsretten når det skal avgi innstilling/uttalelse innenfor sitt virkeområde.

1.4 Som følge av ordførers møte‐ og talerett i alle folkevalgte organ i kommunen, har ordfører
også en selvstendig rett til innsyn i alle dokumenter (jf. 2.2), med de begrensninger som gjelder i forhold til taushetsbelagte opplysninger.

1.5
Bestemmelsen om rett til innsyn i alle dokumenter, med de begrensninger som gjelder i
forhold til taushetsbelagte opplysninger, gjelder også kontrollutvalgets medlemmer, som for
å kunne føre løpende tilsyn med forvaltningen, må ha anledning til innsyn i enhver sak,
uavhengig av om dette fører til at det opprettes egen sak for utvalget, jfr. kommunelovens §
77 nr. 7.


Vedtak om innsyn

2.1 Ethvert medlem og varamedlem av folkevalgt organ har rett til innsyn i dokumentene i saker som behandles i vedkommende organ.

2.2 Minst tre medlemmer i kommunestyret kan kreve innsyn i alle kommunale saksdokumenter når tidspunktet for innsyn er inntrådt, jf. pkt. 3. Ordføreren har en selvstendig rett til innsyn i alle saksdokumenter på tilsvarende grunnlag.

2.3 Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ kan vedta innsyn for sin bruk i andre organ saksdokumenter når minst 1/3 av medlemmene stemmer for det.

Tidspunkt for rett til innsyn

3.1 Retten til innsyn inntrer når saken er fremlagt/utsendt til politisk behandling. Med saksfremstillingen skal følge en oversikt over alle dokumentene som er innsendt, innhentet eller utarbeidet i tilknytning til saken, med unntak av interne arbeidsdokumenter for administrasjonen.

3.2 For saker som avgjøres i administrasjonen gjelder retten til innsyn fortsatt fra det tidspunkt saken er ferdigbehandlet.

Særregler for innsyn i taushetsbelagte opplysninger m.m.

4.1 I utgangspunktet omfatter ikke folkevalgtes rett til innsyn taushetsbelagte opplysninger. Kommunestyret og andre folkevalgte organ kan imidlertid ved flertallsvedtak kreve innsyn i taushetsbelagte opplysninger når det er et klart behov for dette ved behandling av en konkret sak i vedkommende organ, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 2 og 4.

4.2 Folkevalgte plikter å bevare taushet om dokumenter de får innsyn i når disse er underlagt taushetsplikt etter lov. Når en sak behandles for lukkede dører etter kommuneloven § 31, plikter de folkevalgte å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt.

4.3 Saker unntatt offentlighet sendes vanligvis ikke ut, men leses i møtet og leveres når saken er ferdigbehandlet. Tilgang til slike dokumenter utenom møtet gis bare på Rådhuset.
Medlemmer av alle folkevalgte organer skal undertegne taushetserklæring ved inntreden i organet.

Fremgangsmåten ved krav om innsyn - forholdet til administrasjonen

5.1 Når folkevalgte ber om innsyn i saker som skal behandles i folkevalgte organ, skjer dette gjennom henvendelse til ordfører som sikrer at krav om innsyn behandles i rett organ.

5.2 Når folkevalgte ber om innsyn i saker som er under administrativ behandling som gjelder saker etter delegert myndighet, bør disse besvares positivt med en kort redegjørelse for behandlingsmåte, tidsplan o.l. Deretter ved innsynsbegjæring, fremmes dette gjennom ordfører.

Habilitet

6.1 Ved inhabilitet, vil den folkevalgte ikke kunne utføre noen tilsynsfunksjon, og dermed bortfaller innsynsretten etter dette reglement. Vedkommende vil kunne nytte sine rettigheter etter forvaltningslovens og offentlighetslovens regler om dokumentinnsyn.

6.2 Er den folkevalgte inhabil i en sak, skal vedkommende nektes innsyn i denne sakens
dokumenter. Vedkommende skal også nektes innsyn i parallelle saker i den utstrekning disse gjelder søkere som konkurrerer om et gode det er knapphet på. Dette gjelder selv om de
konkurrerende søkere etter bestemmelse i lov ikke skal regnes som parter i samme sak.

6.3 Den folkevalgte plikter uoppfordret å gi opplysninger om særlige forhold som kan medføre
inhabilitet, ved anmodning om innsyn.

Brudd på taushetsplikten

Brudd på forvaltningsloven § 13 (og andre taushetspliktregler) er for øvrig straffbart etter straffeloven § 121.
Referanser:
Kommuneloven av 1.1.1993
Forvaltningsloven av 1.1.1970
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/publikasjonsnummer-h-2142/id270568/
med merknader til de enkelte bestemmelser i normalreglementet
Foruten normalreglementet, er det hentet tillegg fra:
Reglement for folkevalgtes innsynsrett i Sør-Varanger kommune. Godkjent 2012
Reglement for folkevalgtes innsynsrett i Vestvågøy kommune. Godkjent 2006
Erklæring om taushetsplikt
I hht Reglement for folkevalgtes innsynsrett vedtatt i Gamvik kommunestyret 17.12.2015 plikter folkevalgte å bevare taushet om dokumenter de får innsyn i når disse er undergitt taushetsplikt eller unntatt offentlighet etter lov.
Når en sak behandles for lukkede dører, jf. kommunelovens § 31, skal det ikke orienteres eller refereres fra forhandlingene med mindre vedkommende folkevalgte organ bestemmer noe annet.
Jeg er kjent med at jeg i forbindelse med mitt verv som politiker i Gamvik kommune vil kunne få tilgang til informasjon som jeg ikke må bringe videre til utenforstående.
Taushetsplikten innebærer at jeg ikke må gi andre adgang til eller kjennskap om det jeg gjennom politisk verv får vite om noens personlige forhold eller andre opplysninger i saker som med lovhjemmel er unntatt offentlighet. Taushetsplikten gjelder også etter at vervet er avsluttet.
Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt og som skal frigis til folkevalgte organ, leses og innleveres under møtet i rette organ. Innebærer mitt verv at jeg får dokumenter unntatt offentlighet tilsendt, skal de oppbevares på en betryggende måte jfr forvaltningslovens §13, og leveres inn for makulering etter hvert møte. Brudd på taushetspliktbestemmelser er straffbart etter straffelovens § 121.

Endringer i dette reglementet gjøres av kommunestyret. (vedtatt i kommunestyremøte 16.12.15)

Reglement for godtgjørelse til folkevalgte

Generelt

Reglementet tar sikte på å gi en rimelig kompensasjon for den arbeidsinnsats som
ytes av folkevalgte representanter, gi erstatning for tap av arbeidsinntekt samt å
dekke reelle utgifter forbundet med tillitsvervet.

Utgiftsdekning

2.1 Reiseutgifter og kostgodtgjørelse
Reiseutgifter ved deltaking i kommunale møter dekkes etter statens regulativ.

2.2 Tapt arbeidsfortjeneste
Dokumentert tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil kr 2000,- pr møte.
Selvstendig næringsdrivende/ fisker får dekket ulegitimert tapt
arbeidsfortjeneste med kr 1000,-. Medlemmer som deltar på flere møter
samme dag, gis bare dekning for tapt arbeidsfortjeneste en gang pr døgn.

Fast godtgjørelse til folkevalgte

3.1 Godtgjørelse til ordfører
Som hovedprinsipp gjelder følgende retningslinjer for godtgjøring til ordfører:
1. Godtgjørelse til ordfører settes til 85 % av godtgjøring for stortingsrepresentanter og
reguleres etter denne. Ordfører gis ikke feriegodtgjøring, men godtgjørelsen utbetales i
12 like rater pr. år.
2. Ordfører innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte, med
tilsvarende egenandel 2 % som øvrige ansatte.
3. Ved sykdom og foreldrepermisjon mottar ordfører godtgjørelse etter samme prinsipper
som ordinær arbeidstaker.
4. Etter endt tjeneste innrømmes ordføreren etterlønn etter følgende prinsipper:
- 1 ½ måned dersom vedkommende inntrer i stilling etter valgperioden.
- 3 måneder dersom vedkommende ikke tiltrer stilling etter valgperioden.


3.2 Godtgjørelse til varaordfører
Godtgjørelse til varaordfører settes til 1/15 av stortingsrepresentanters godtgjørelse, og reguleres etter denne.Godtgjørelsen inkluderer alle oppdrag denne utfører inkludert evt. stedfortreder for ordfører i ferier.Godtgjørelsen utbetales i 12 like rater pr. år.Godtgjørelsen dekker også fast godtgjørelse som formannskapsmedlem.Det utbetales ikke møtegodtgjørelse for deltaking i formannskapsmøter.Dersom varaordfører velges som leder for et politisk utvalg, utbetales ledergodtgjøring etter reglene for dette utvalget ihht. dette regelverket. Det utbetales ikke møtegodtgjørelser for deltagelse i andre utvalg.

3.3 Godtgjørelse til formannskapets øvrige medlemmer
Godtgjøring til formannskapets medlemmer settes til 1/69 av stortingsrepresentanters godtgjørelse, og reguleres etter denne.
Det utbetales ikke møtegodtgjøring for deltaking i formannskapsmøtene.
Godtgjørelsen utbetales i 12 like rater pr. år.
Møtende varamedlemmer mottar godtgjøring pr møte. Jfr. punkt 4.2

3.4 Godtgjørelse til leder av kontrollutvalget.
Godtgjøring til leder av kontrollutvalget settes til 1/88 av stortingsrepresentanters godtgjørelse og reguleres etter denne.
Godtgjørelsen utbetales en gang i året (november inneværende år).

3.5 Godtgjørelse til ledere av andre hovedutvalg.
Godtgjøring til lederne av andre hovedutvalg settes til 1/150 av stortingsrepresentanters godtgjørelse og reguleres etter denne.
Godtgjørelsen utbetales en gang i året (november).

3.6 Godtgjørelse til ledere for faste underutvalg, styrer og råd.
Godgjøring til ledere av faste underutvalg, styrer og råd settes til 1/175 av stortingsrepresentanters godtgjørelse, og reguleres etter denne.
Det betales ikke møtegodtgjørelse for leders deltaking i utvalgsmøtene.
Godtgjørelsen utbetales en gang i året (november inneværende år).

Møtegodtgjørelser

4.1 Godtgjørelse ved kommunestyremøter
Møtegodtgjørelse for kommunestyrets møtende medlemmer og innkalte varamedlemmer (unntatt ordfører og varaordfører) settes til: 1/1260 av stortingsrepresentanters godtgjørelse og reguleres etter denne.
Møtegodtgjørelsen utbetales to ganger pr år (mai og november inneværende år).

4.2 Godtgjørelse ved formannskapsmøter
Det betales ikke møtegodtgjørelse for formannskapets faste medlemmer. Møtegodtgjørelse for varamedlemmer settes til: 1/1260 av stortingsrepresentanters godtgjørelse og reguleres etter denne.
For arbeidsmøter i formannskapet gis en godtgjøring på kr 500,- pr møte. Gjelder ikke for ordfører og varaordfører. Møtegodtgjørelsen utbetales to ganger pr år (mai og november inneværende år).

4.3 Godtgjørelser for medlemmer i hovedutvalg/ kontrollutvalg
Det utbetales ikke møtegodtgjørelse til lederne av hovedutvalgene/ kontrollutvalget.
Møtegodtgjøring for møtende medlemmer settes til 1/3000 av stortingsrepresentanters godtgjørelse og reguleres etter denne.
Møtegodtgjørelsen utbetales to ganger pr år (mai og november inneværende år).

4.4 Godtgjørelse for medlemmer i utvalg, styrer og råd.
Det utbetales ikke møtegodtgjørelse til lederne av hovedutvalgene/ kontrollutvalget.
Møtegodtgjøring for møtende medlemmer settes til 1/3000 av stortingsrepresentanters godtgjørelse og reguleres etter denne.
Møtegodtgjørelsen utbetales fortløpende og min. to ganger pr år (mai og november inneværende år).

Gjennomgående bestemmelser

5.1 Fast godtgjørelse utbetales fullt ut til representanter som har møtt i minst 75 % av møtene gjeldende år. Fastgodtgjørelsen reduseres forholdsmessig ved fravær større enn 25 %.

5.2 Samlet utbetaling av fastgodtgjørelse (unntatt ordfører og varaordfører) og møtegodtgjørelse foretas 2 ganger pr år (mai og november).

5.3 Tapt arbeidsfortjeneste og kjøregodtgjørelse utbetales fortløpende så snart krav er fremmet.

5.4 Hver enkelt medlem har ansvar for innlevering av underskrevne reiseregninger, der føres møtegodtgjørelser, tapt arbeidsfortjeneste og evt. utlegg ved reise til møtet. Reiseregninger bør leveres inn fortløpende, og min. 2 ganger i året.

Gyldighet/justeringer

Reglement for godtgjøring til folkevalgte i Gamvik kommune gjelder fra 01.01.2016. Dette reglementet erstatter tidligere ordninger for folkevalgtgodtgjøringer.

Endringer i dette reglementet gjøres av kommunestyret. (vedtatt i kommunestyremøte 17.12.15)

Etisk reglement for ansatte og folkevalgte.

Fokus og virkeområde

Formålet med etiske retningslinjer i Gamvik kommune er å sikre en god etisk praksis og definere felles standarder for ansatte og folkevalgte i Gamvik kommune. Retningslinjene er utarbeidet i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk (Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og Arbeidsmiljøloven). Etiske retningslinjer gjelder for alle kommunens ansatte og folkevalgte.

Generelt

Ansatte i Gamvik kommune skal arbeide for fellesskapets beste i tråd med lover, regler og politiske vedtak.

Kommunens ansatte og folkevalgte skal utføre sine oppgaver og opptre på en positiv måte som fremmer kommunens omdømme og tillit i befolkningen.

Møte med kommunens innbyggere

Ansatte i Gamvik kommune skal møte innbyggere og brukere med respekt. Faglige kunnskaper og faglig skjønn skal ligge til grunn i rådgivning, myndighetsutøvelse og tjenesteyting. Sammenblanding av ansattes og brukernes private interesser og økonomiske midler skal ikke forekomme.

Forvaltning av samfunnets fellesmidler

Ansatte i Gamvik kommune skal være seg bevisst at de forvalter fellesmidler på vegne av alle innbyggerne i kommunen. Kommunens ansatte plikter å ta vare på kommunens ressurser på den mest økonomiske og rasjonelle måte, og skal ikke misbruke eller sløse med kommunens midler. Kommunens ansatte skal ikke tilegne seg personlige fordeler av kommunens ressurser. Verken økonomiske midler, eiendommer eller andre eiendeler (f.eks. kjøretøy).

Habilitet

Ansatte skal unngå å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser. Dette kan også gjelde tilfeller som ikke rammes av forvaltningslovens habilitetsbestemmelser. Dersom personlige interesser kan påvirke avgjørelsen i en sak en har faglig ansvar for eller for øvrig deltar i behandlingen av, må dette umiddelbart tas opp med leder/overordnede for ansatte og ordfører når det gjelder de folkevalgte. For folkevalgte gjelder eget reglement (reglement for folkevalgtes innsynsrett).

Lojalitet

Ansatte i Gamvik kommune plikter å følge de lover og regler som gjelder for kommunen, samt å etterkomme pålegg fra overordnede.

Når en avgjørelse er tatt/vedtak fattet, iverksettes denne hurtig og effektivt innenfor de opptrukne rammer, uansett hva de aktuelle kommunalt ansatte måtte ha av faglige og politiske oppfatninger om avgjørelsen.

Lojalitetsplikten medfører ikke plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk.

Det er viktig at kommunalt ansatte lar seg engasjere i en åpen, fri og allsidig dialog om samfunnsspørsmål i henhold til Grunnlovens § 100, bestemmelser om ytringsfrihet.

Samtidig har Gamvik kommune en forventning til sine ansatte og folkevalgte om at dette foregår på en verdig og konstruktiv måte, og at den enkelte reflekterer rundt dilemmaer som kan oppstå i forhold til lojalitetsplikten. Spesielt gjelder dette ledere der kommunen forventer en særlig varsomhet knyttet til lojalitetsplikten.

Det skal utøves taushetsplikt for opplysninger som er underlagt slikt etter loven. Følgende står i Taushetserklæring som gjelder for ansatte i kommunen:

Etter Forvaltningslovens §§ 13 til 13e er enhver som jobber i et forvaltningsorgan underlagt visse regler om taushetsplikt:

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Gamvik kommune plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han/hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:

  1. Noens personlige forhold, eller
  2. Tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drift- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.
Forbud mot gaver og andre fordeler i tjenesten

Ansatte og folkevalgte i Gamvik kommune må ikke for seg selv eller andre motta gaver, provisjoner, tjenester eller andre ytelser i forbindelse med anskaffelser og kontraktinngåelser, eller når ytelsen er egnet til eller av giveren er ment å påvirke vedkommende tjenstlige handlinger. Dette omfatter også gunstige betingelser knyttet til reiser og opphold. Med mindre gaven er av ubetydelig verdi, plikter også ansatte i Gamvik kommune å gi avkall på gaver og testamentariske gaver fra brukere av kommunens pleie- og omsorgstjenester, selv om gaven ikke kan påvirke tjenesteytelsen.


Forretningsetiske regler

Ansatte som deltar i kommunens forretningsmessige virksomhet plikter å sette seg grundig inn i og etterleve lov og forskrift om offentlige anskaffelser og kommunens eget regelverk på området. Alle anskaffelser må baseres på forutsigbarhet, gjennomsiktighet, etterprøvbarhet, likebehandling og god forretningsskikk.

Kommunens ansatte kan kun etter ordinære anskaffelsesregler levere varer og tjenester til kommunen. Kommunens ansatte skal ikke gjøre privat bruk av kommunens samkjøpsavtaler/ rabattordninger eller på annen måte skaffer seg private fordeler i sin rolle som representant for kommunen.

Åpenhet

Gamvik kommune skal gi offentligheten innsyn i den kommunale forvaltning. Kommunen har en generell aktiv informasjonsplikt. Kommunens ansatte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger til innbyggerne, organisasjoner, selskaper og andre myndigheter.

Ansattes rett til å varsle

Ansatte i Gamvik kommune har ytringsfrihet jfr. Grunnlovens § 100. Ansatte kan gi faktaopplysninger (som ikke er unntatt offentlighet) om eget arbeidsområde. Som alle andre borgere kan kommunens medarbeidere delta i samfunnsdebatten og uttale seg på egne vegne. Kritikkverdige forhold i en virksomhet bør tas opp, slik at forholdene kan bedres jfr. Arbeidsmiljølovens § 2-4 (Varsling av kritikkverdige forhold). Varsling er både lovlig og ønsket. Gamvik kommune har vedtatt egne rutiner på området; Ansattes rett til å varsle om kritikkverdige forhold i Gamvik kommune.

Bruk av sosiale medier

Gamvik kommune erkjenner både mulighetene og utfordringene i bruken av sosiale medier. Alle medarbeidere i kommunen har ytringsfrihet, men også et ansvar for at taushetsplikten blir overholdt og at brukeres og kollegers personvern blir ivaretatt. Det er derfor viktig å ha klare retningslinjer som gjelder for bruken av sosiale medier for ansatte og folkevalgte i Gamvik kommune.

Forholdet til brukere (innbyggere/pasienter/elever m.v.)
  • Taushetsplikten gjelder fullt ut i sammenheng med sosiale medier og skal alltid overholdes. Dette innebærer blant annet:
  • Ikke publiser helse- og personopplysninger
  • Vær bevisst dersom du legger ut bilde/video fra arbeidsplassen. Pass på at ikke personer som ikke har gitt samtykke til det kan bli identifisert
  • Vær varsom med å fortelle/videreformidle pasient-/brukerhistorier. Selv i en anonymisert form kan individuelle særtrekk gjøre at personer identifiseres eller gjenkjennes - da brytes taushetsplikten
  • Ved videreformidling av personopplysninger må samtykke innhentes fra vedkommende
  • Utvis varsomhet i de tilfellene tidligere eller nåværende pasienter/elever/brukere er i samme nettverk som deg.
Forholdet til Gamvik kommune som din arbeidsplass
  • Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men husk på hvor du jobber. Tenk gjennom konsekvensene for Gamvik kommune før du publiserer noe som omhandler din egen arbeidsplass.
  • Selv om du ytrer deg som privatperson, kan det være lett for andre å tenke at ytringen representerer kommunen. Hold debatter på et saklig nivå. Gjør det klart at du uttaler deg på egne vegne, særlig i faglige og politiske spørsmål.
    I beredskaps- eller krisesituasjoner er det kommunens ledelse som skal orientere omverdenen.
  • Får du spørsmål om Gamvik kommune eller Gamvik kommunes syn i aktuelle saker via sosiale medier – tenk gjennom om dette er noe du bør svare på selv, eller om du skal henvise til ledelsen.
  • Unngå å benytte Gamvik kommunes logo, arbeidsantrekk eller på annen måte gi inntrykk av at en side på et sosialt medium representerer en offisiell kanal for kommunen.
  • Ikke benytt jobb-e-postadresse i sosiale medier.
  • Vær forsiktig med å eksponere interne forhold på arbeidsplassen.
  • Vær bevisst din lojalitetsplikt som arbeidstaker.
  • Som hovedregel skal den ansatte samtykke til at virksomheten publiserer bilder av vedkommende i sosiale medier.
  • Ikke publiser bilder av dine kolleger i arbeid - eller deres familiemedlemmer - i sammenhenger i regi av Gamvik kommune uten at vedkommende har samtykket.
Bruk av sosiale medier ansatte imellom
  • Det finnes ikke noen ”indre krets” på sosiale medier, og du må derfor ikke diskutere pasienter/elever/brukere i sosiale medier. 
  • Du må heller ikke diskutere arbeidssituasjonen på en slik måte at pasienter/elever/brukere kan gjenkjennes. 
  • Vær bevisst bruk av bilder også i lukkede grupper/passord beskyttede sider.

Generelle råd/nettvett

  • Vær forsiktig med å legge ut informasjon om deg selv som kan misbrukes av andre, f.eks. i forbindelse med id-tyveri, risiko for å bli trakassert eller sosial manipulering.
  • Vær varsom med forespørsler du mottar, de kan inneholde eller lenke til skadelig programvare.
  • Vær bevisst på hvordan du setter personverninnstillingene i tjenestene du benytter
Bruk av internett

Ansatte og folkevalgte må ikke bruke kommunalt utstyr til å søke på eller laste ned upassende eller ulovlige sider på internett. Det er heller ikke tillatt å laste ned filer med bilder, musikk eller filmer, eller bruke nett-tv og nettmusikk, såkalt streaming. Dette tar opp mye datakapasitet, og kan hindre normalt bruk av dataanlegget.

Bruk av kommunens e-post

Gamvik kommune stiller kommunal e-post adresse tilgjengelig for alle ansatte medarbeidere. Dette er for intern kommunikasjon og for ekstern kontakt i kommunens tjeneste. Kommunens e-post adresse må ikke brukes til private formål av betydning som kjøp av varer og tjenester, opprettelse av konto på sosiale medier eller kontaktinformasjon knyttet til private formål.

Kjøreregler for rusmiddelbruk og pengespill i kommunen

Moderat bruk av alkohol kan oppleves som positivt i flere situasjoner og sammenkomster, og på den måten bidra til glede og fellesskap. Samtidig innebærer all bruk av alkohol en risiko for helseskader, negativt omdømme og ubehagelige opplevelser. Gamvik kommune ønsker å stå for holdninger som balanserer disse hensyn.

Hos oss gjelder derfor følgende 5 kjøreregler:

  • Kommunens holdning er at det er uakseptabelt å møte på jobb påvirket av rusmidler. Dette gjelder alkohol og narkotika, og dreier seg også om bakrus og alkohollukt. Ved bruk av medikamenter som kan gi rusvirkning gjelder samme regel.
  • Pengespillaktiviteter i arbeidstiden er ikke tillatt. Det gjelder både automatspill og spill på kommunens datamaskiner eller telefoner (gjelder også private mobiltelefoner).

  • Alle ansatte vil kunne oppleve situasjoner og arrangement i tilknytning til arbeidet, der alkoholbruk inngår. Alle med ansvar for planlegging og gjennomføring av slike arrangement er ansvarlige for at alkoholserveringen foregår ut fra en bevisst holdning til både de positive og de mulige negative sidene ved alkoholbruken. Alle som deltar i slike situasjoner og arrangement, har på en tilsvarende måte, et ansvar for at egen bruk skjer ut fra en like bevisst holdning.

  • Ved representasjon, reisevirksomhet, deltakelse på kurs og konferanser og andre arbeidsrelaterte anledninger, forventer vi at våre ansatte og folkevalgte viser måtehold og en atferd som ikke går ut over kommunens omdømme. Ansatte og folkevalgte er å betrakte som representanter for kommunen i slike sammenhenger.

  • Ved bekymring eller mistanke har nærmeste leder ansvar for å snakke med den det gjelder (”Den nødvendige samtalen”). Skulle en av våre ansatte få et problematisk forhold til bruk av rusmidler som gir seg utslag i jobbsammenheng er det vår intensjon å følge Akan-modellen for håndtering av individsaker. Denne finnes beskrevet på Akans nettsider (www.akan.no). Dette innebærer at kommunen ikke ønsker å si opp ansatte som utvikler et rusproblem uten at de først har fått et tilbud om hjelp.
Bruk og avhending av kommunens utstyr og verdier. 

Se også pkt 8

Bruk av utstyr:
Ansatte og folkevalgte i Gamvik kommune skal ha et bevisst forhold til at de forvalter samfunnets fellesmidler på vegne av alle innbyggerne i kommunen. Kommunens ansatte plikter å bruke, og ta vare på kommunens ressurser og eiendom på en mest mulig økonomisk og rasjonell måte, og ikke misbruke eller sløse med kommunens midler. Kommunens ansatte og folkevalgte skal ikke tilegne seg personlige fordeler av kommunens ressurser.

Det skal ikke foretas privat bestilling fra leverandører de ansatte har kontakt med som representant for kommunen når dette kan skape tvil om sammenblanding av offentlige og private midler.

Hjemlån av kommunens utstyr, biler eller maskiner er ikke tillatt.
I forbindelse med tjenstlig bruk av telefon, datautstyr vil det utarbeides egen avtale. 

Avhending av utstyr:

Alt utstyr og inventar som skiftes ut i Gamvik kommune skal vurderes med hensyn til om det kan være bruk for dette i annen kommunal virksomhet.

Utstyr/inventar som ikke kommer inn under pkt 1, samles på lager og avhendes en eller to ganger pr. år gjennom avholdelse av fysisk auksjon som annonseres på forhånd. Datautstyr inneholdende lagringsmedium skal ikke legges ut til salg grunnet fare for rekonstruksjon av dokumenter av fortrolig karakter.

Det lages et reglement for avholdelse av auksjonen som sikrer at kommunen gjennom en slik omsetningsform tar de nødvendige forbehold for å unngå eventuelle erstatningskrav knyttet til salget. Reglementet må inneholde punkter om ansvar for feil og mangler, informasjon om gjenstandenes tilstand og retningslinjer for gjennomføringen av selve auksjonen.

Administrasjonen gis fullmakt til å utarbeide reglement i henhold til pkt 3.

 

Lederansvar

Ledere på alle nivåer skal gjennomgå de etiske retningslinjene med sine arbeidstakere en gang i året, og ved nyansettelse. Ledere på alle nivå har ansvar for at etiske retningslinjer, herunder etiske dilemmaer, blir drøftet på personalmøter.

 

Personlig ansvar

Ansatte i Gamvik kommune har et personlig og selvstendig ansvar for å følge opp kommunens etiske retningslinjer. Ansatte må ta opp tvilstilfeller i forhold til de etiske retningslinjene med sin nærmeste leder. Kommunens ansatte har rett til å nekte å følge pålegg som er ulovlige eller medfører brudd på de etiske retningslinjene.

Brudd på de etiske retningslinjene kan vurderes som brudd på arbeidsavtalen og medføre konsekvenser for arbeidsforholdet.

 

SPESIELT FOR FOLKEVALGTE:

Arbeidsgiver

Kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i kommunen. Det er derfor viktig at den enkelte reflekterer rundt de etiske dilemmaene som kan dukke opp i skjæringspunktet mellom politikk og administrasjon. Ordfører og gruppelederne har et særlig ansvar for oppfølging fordi de gjennom ord og handlinger har innflytelse på kulturen og normene for adferd i organisasjonen.

Endringer i dette reglementet gjøres av kommunestyret. (vedtatt i kommunestyremøte 21.9.16)

Alkoholpolitiske retningslinjer

Formålet med alkoholloven er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkohol kan innebære.

Kommunen er forpliktet til å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan etter alkohollovens § 1-7d.
Som en del av handlingsplanen er det utarbeidet alkoholpolitiske retningslinjer som skal være med å gi en samlet oversikt over sentrale lovverk og lokale retningslinjer for kommunale salg- og skjenkebevillinger.

1. REGELVERK

Reglene for salg og skjenking finnes i lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989 nr. 27.
Nedenfor gjengis de bestemmelser som oppfattes å være de mest sentrale.

I tillegg reguleres salg og skjenking av «Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk» av 8. juni 2005, nr. 538( heretter benevnt «alkoholforskriften»).
Departementer har gitt ut Rundskriv I-1998- 6.

I rundskrivet er alle lovens bestemmelser gjengitt og det er knyttet merknader til hver enkelt

bestemmelse. Også forskriftens bestemmelser er kommentert.

1.1 Hva er salg og skjenking?(Alkhl. § 1-4)

Med salg forstås overdragelse av alkoholholdig drikke til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet.

Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Som skjenking regnes det også når bevillingshaver vet om at det drikkes i deler av hans hus som han har rådighet over, eller på andre steder i hans besittelse, eller på husets nærmeste tilliggelser.

1.2 Bevillingsplikt (Alkhl. § 1-4a)

Salg, skjenking og tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling etter alkoholloven.

Servering av alkohol uten vederlag krever derimot normalt ikke bevilling. For enkelte typer lokaler, steder og sammenhenger kreves likevel bevilling også når alkohol serveres uten vederlag (alkhl. § 8-9, 1. ledd).
Dette gjelder for:

  • lokaler med tilliggelser hvor det drives serveringsvirksomhet
  • lokaler som normalt er allment tilgjengelig for offentligheten
  • forsamlingslokaler eller andre felleslokaler
  • på annet sted der offentlige møter, fester, utstillinger eller andre tilstelninger finner sted
  • på gate, torg, vei, i park eller på annen offentlig plass
  • på skip, fly, tog, buss eller annen innenriks transportmiddel for allmennheten

 

For servering av alkohol i lokaler mv. som nevnt over kreves likevel ikke bevilling når:

  • eier, leier, driver eller ansatt disponerer serveringssteder, allment tilgjengelige lokaler

eller forsamlingslokaler til eget bruk til sluttet selskap.  Ansatte kan f.eks. bruke arbeidsgivers lokaler til private selskapelige sammenkomster

  • beboer i boligsamvirke benytter eget lags forsamlings- eller felleslokaler til eget bruk til sluttet selskap
  • privatperson, for en bestemt anledning, benytter allment tilgjengelig lokale/

forsamlingslokale til sluttet selskap.

1.3 Definisjon av alkoholholdig drikk (Alkhl § 1-3)

I denne lov brukes alkoholholdig drikk som fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, likevel slik at aldersgrensebestemmelsen i § 1-5 også får anvendelse på drikk mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol.

I denne loven betyr:

  • alkoholfri drikk: drikk som inneholder under 0,7 volumprosent alkohol
  • alkoholsvak drikk: drikk som inneholder fra og med 0,7 til og med 2,5 volumprosent alkohol
  • alkoholholdig drikk gruppe 1: drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol
  • alkoholholdig drikk gruppe 2: drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol
  • alkoholholdig drikk gruppe 3: drikk som inneholder fra og med 22 til og med 60

      volumprosent alkohol

Med brennevin forstås drikk som inneholder tilvirket alkohol ublandet eller i blanding med andre produkter. Enhver drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol eller mer, regnes som brennevin.

Det kan gis skjenkebevilling til en, flere eller alle typer alkoholholdige drikker. Bevilling for gruppe 2 kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for gruppe 1. (§ 4-2, 1. ledd). Bevilling for gruppe 3 kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for gruppe 1 og 2.

 

1.4 Kommunale bevillingstyper

1. Ordinær /permanent bevilling

2. Bevilling for en bestemt del av året

3. Bevilling for en enkelt bestemt anledning

4. Ambulerende skjenkebevilling

Ambulerende bevillinger og enkeltanledninger.
For ambulerende skjenkebevilling, henvises til alkohollovens §§ 1-6 og 4-5. Skjenketiden for ambulerende bevilling (lukket selskap) og enkeltanledninger (åpent selskap) skal følge samme skjenketider som for faste skjenkebevillinger. Ambulerende bevillinger tildeles ikke dersom arrangementet kommer i direkte konkurranse med etablerte skjenkesteder.

Hva som er enkelt anledning avgjøres konkret i den enkelte sak. Bevillinger for enkeltanledninger kan gis for maksimalt en periode over 14 dager (for eksempel festivaler).

Det gis kun ambulerende bevilling i lokaler som har godkjente brannforskrifter. Det innhentes derfor uttalelse fra politi og brannvesen.

Behandlingstiden på søknader må beregnes til ti virkedager .

Kommunen oppretter tre ambulerende bevillinger. Tildeling av ambulerende bevilling delegeres til rådmannen.

1.5 Salgs- og skjenketider:

Salgsbevilling.

Salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1, følges åpningstiden til forretningen, dog ikke utover lovens maksimaltid (mandag - fredag kl. 08.00-20:00 og lørdag kl. 08.00-18:00). Når det gjelder salg av alkohol før helligdager henvises det til alkohollovens § 3-7. Salg av øl på søndager tillates ikke.

Omsetning av alkoholholdig drikk gruppe 1 tillates kun fra dagligvareforretninger med rikt vareutvalg. Alkoholholdig drikk gruppe1 skal ikke plasseres slik at det har en framtredende plass. 
 

Skjenkebevillinger.

  1. Skjenketider:
         Skjenketidene settes lik for både øl, vin og brennevin.
         Skjenketider fra kl. 13.00 til kl. 02.30 hele uken.
         For uteservering settes skjenketiden fra kl. 13.00 til kl. 24.00 og      skjenketidsrom gjelder hele året.

1.6 Dørvakter/ordensvakter.
Gamvik kommune oppfordrer skjenkestedene om å gjennomføre ordensvaktskurs blant sine ansatte. Ordensvaktene godkjennes av politiet.

1.7 Gebyr

Bevillingsgebyr fastsettes for ett år av gangen og på grunnlag av omsatt mengde alkoholholdig drikk jfr. forskrift av 11. desember 1997 nr. 1292 kap. 11. Omsettingsoppgaven skal være kommunen i hende senest 30.6 påfølgende år. Alkoholavgiften skal være betalt innen 31.7 samme år.

Bevillingsgebyr for ambulerende skjenkebevilling og enkelt anledning jfr. forskrift til alkoholloven § 11-2 fastsettes sentralt.

For kunnskapsprøve etter alkohollovens § 1-7c betales et gebyr som er fastsatt sentralt. Beløpet faktureres bedriften eller personen som avlegger prøven. Det utstedes bevis for bestått prøve.

1.8 Brannvern.

Av brannforebyggende tiltak settes det følgende vilkår for skjenkebevillinger:

Maksimalt tillatt persontall må fastsettes i samsvar med beregningsreglene i ”Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 5. juli 1990 kap. 4” og godkjennes av brannsjefen. Oppslag om godkjent persontall skal slås opp på et lett synlig sted for gjestene.

Ved kontroll vil brannsjefen forbeholde seg retten til endring av godkjent persontall dersom forholdene skulle tilsi det.

1.9 Styrer og stedfortreder

I medhold av alkohollovens § 1-7c skal hvert salgs- og skjenkested ha en styrer og stedfortreder. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- og skjenkestedets størrelse.

Før bevillingsdokument blir utferdiget stilles det følgende vilkår:

- dokumentasjon på at driverselskapet er gyldig stiftet

- dokumentasjon på at styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven etter alkohollovens § 1-7c 3. ledd.

1.10 Salgs- og skjenkekontroll

Kommunestyret er kommunens kontrollutvalg etter alkohollovens § 1-9.

Kontroll av salgs- og skjenkesteder foretas av engasjerte kontrollører, og kontrollen skal alltid foretas av to kontrollører samtidig.

Kontrollene foregår anonymt. Kontrollør har plikt til å legitimere seg etter endt kontroll.

Salgs- og skjenkestedene kontrolleres minimum 3 ganger pr. år. I tillegg kommer bestilte ekstrakontroller ved eks. mistanke/melding om mulig brudd på alkohollovens bestemmelser.

Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene (salg og skjenking til mindreårige og mindreåriges delaktighet i salg og skjenking) og overskjenking.

Politiet rapporterer også om eventuelle brudd på alkoholloven som de måtte observere.

2. SAKSBEHANDLINGSREGLER FOR BEVILLINGSSAKER

2.1 Bevillingsmyndighetene

Kommunestyret

Har vedtaksmyndighet i alle saker etter alkoholloven, med mindre myndigheten, enten i lov eller ved delegasjonsvedtak, er lagt til et annet politisk utvalg eller til administrasjonen, jfr. oversikten under.

Formannskapet

  • Avgjør søknad om permanent utvidelse av salgs/skjenketid for et bevillingssted.
  • Avgjør søknad om ny bevilling hvor virksomheten flytter til nye lokaler
  • Avgjør inndragning av bevilling i medhold av alkoholforskriftens § 10-2, jfr. § 10-4, 2.
  • Avgjør om påtale skal begjæres for lovbrudd
  • Avgjøre tildeling av fire og åtte prikker i henhold til forskrift § 10-3.
  • Avgjøre avvikende tildeling av prikker etter § 10-4 (formildende/ skjerpende

            omstendigheter.)

Saksbehandler for saker som gjelder salg- og skjenking av alkohol – (etter delegasjon fra rådmannen)

  • Avgjør søknad om utvidelse av skjenketid og/eller skjenkelokale for en enkelt anledning for de som har ordinær bevilling.
  • Avgjør søknad om ambulerende og enkelt bestemt anledning bevilling 1-3 dager.
  • Godkjenne skifte av styrer og stedfortreder.
  • Avgjøre tildeling av en til to prikker i henhold til forskrift § 10-3

 

3. SANKSJONSBESTEMMELSER (Alkoholforskriftens kapittel 10)

 

3.1 Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger
 

Bestemmelsene om prikktildeling og inndragning i § 10-2 til § 10-6 gjelder der kontroll er gjennomført i henhold til kapittel 9 i denne alkoholforskriften eller rapport fra andre myndigheter, avdekker at innehaver av kommunal salgs- eller skjenkebevilling ikke har oppfylt sine plikter etter alkoholloven, bestemmelser gitt i medhold av alkoholloven, bestemmelser i lov eller i medhold av lov som har sammenheng med alkohollovens formål, eller plikter som følger av vilkår i bevillingsvedtaket.

Av § 10-2. Ved overtredelser som nevnt i § 10-3 skal kommunen tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker. Likeartede brudd avdekket ved samme kontroll skal anses som ett enkelt brudd.

Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende.

Ved beregning av toårsperioden skal overtredelsestidspunktene legges til grunn.

Toårsperioden gjelder uavhengig av om bevillingen er fornyet i løpet av perioden, jf. alkoholloven § 1-6. Ved overdragelse begynner ny periode på overdragelsestidspunktet, jf. alkoholloven § 1-10 første ledd.

Følgende overtredelser fører til tildeling av åtte prikker jfr. § 10 -3, 1. ledd:

  • Salg, utlevering eller skjenking til person som er under 18 år
  • Brudd på bistandsplikten
  • Brudd på kravet om forsvarlig drift
  • Hindring av kommunal kontroll

 

Følgende overtredelser fører til tildeling av fire prikker jfr.§ 10-3, 2. ledd:

  • Salg og utlevering til person som er åpenbart påvirket av rusmidler,
  • Skjenking til person som er eller må antas å bli åpenbart påvirket av rusmidler
  • Brudd på salgs-, utleverings- og skjenketidsbestemmelsene
  • Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 til person på 18 eller 19 år
  • Brudd på alderskravet til den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk.

Følgende overtredelser fører til tildeling av to prikker jfr. § 10-3, 3. ledd:

  • Det gis adgang til lokalet til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller

            bevillingshaver sørger ikke for at person som er åpenbart påvirket av rusmidler forlater

            stedet.

  • Mangler ved bevillingshavers internkontroll.
  • Manglende levering av omsetningsoppgave innen kommunens fastsatte frist.
  • Manglende betaling av bevillingsgebyr innen kommunens fastsatte frist.
  • Brudd på krav om styrer og stedfortreder.
  • Gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet.
  • Gjentatt diskriminering.

 

  • Følgende overtredelser fører til tildeling av én prikk jfr. § 10-3, 4. ledd:
  • Brudd på kravet om alkoholfrie alternativer.
  •  Brudd på regler om skjenkemengde.
  •  Konsum av medbrakt alkoholholdig drikk.
  •  Gjester medtar alkohol ut av lokalet.
  •  Brudd på krav om plassering av alkoholholdig drikk på salgssted.
  • Brudd på vilkår i bevillingsvedtaket.
  • Brudd på reklameforbudet.
  • Andre overtredelser som omfattes av alkoholloven.

 

Politianmeldelse av straffbart forhold kan skje uavhengig av ovennevnte sanksjonssystem.

3.2 Unntak fra hovedregelen om tildeling av prikker, økning av inndragningslengde jfr. § 10-4:
Dersom det foreligger helt spesielle og svært formildende omstendigheter, kan kommunen tildele færre prikker for en overtredelse enn det som følger av § 10-3.

Dersom det foreligger svært skjerpende omstendigheter, kan kommunen tildele flere prikker for en

overtredelse enn det som følger av § 10-3.

Formannskapet kan ved svært skjerpende omstendigheter også øke lengden på

inndragningen utover det som følger av § 10-2, i de alvorligste tilfellene for resten av

bevillingsperioden.

3.3 Saksbehandling ved prikktildeling(§§ 10-5,10-7 og 10-8)

Der det foreligger grunnlag for prikktildeling og inndragning, skal kommunen sende ut forhåndsvarsel om tildeling av prikker, jf. forvaltningsloven § 16.

Administrasjonen og formannskapet fatter vedtak om tildeling av prikker.

Bevillingshaver skal i forbindelse med vedtaket orienteres om mulige konsekvenser ved ytterligere prikktildelinger.

Formannskapet fatter enkeltvedtak om inndragning av bevilling på grunnlag av tildeling av prikker (etter delegasjon fra kommunestyret).

Kommunen bør iverksette vedtak om inndragning innen fire uker etter vedtakelsesdato.

4. KLAGERETT

I § 1-16 i alkoholloven står det: Kommunens enkeltvedtak etter § 1-8 og kap. 3, 4 og 7 kan påklages til fylkesmannen. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte.

Endringer i dette reglementet gjøres av kommunestyret. (vedtatt i kommunestyremøte 3.11.16)

 

Reglement for administrasjonsutvalget (ADU)

 1. Oppnevning og sammensetning

Administrasjonsutvalget sammensettes etter reglene i kommunelovens § 25.

ADU i Gamvik kommune består av 8 medlemmer. Fem av disse er valgt av kommunestyret og tre tilsatte representanter som er utpekt av arbeidstakernes arbeidstakerorganisasjoner/forhandlingssammenslutningene etter forholdstallsprinsippet.

Kommunale arbeidstakere kan ikke velges som arbeidsgiverrepresentanter. Ingen av de politisk valgte medlemmene skal ha lønnet stilling i kommunen.

Kommunestyret velger leder og nestleder blant de politisk valgte medlemmene. Dersom et medlem får varig forfall, skal det velges et nytt medlem selv om det er valgt varamedlem.

De ansettes representanter blir medlemmer av utvalget med samme rettigheter og plikter som de politisk valgte. Når ADU behandler lønns- og tariffspørsmål, består utvalget bare av de politisk valgte medlemmene. Jfr. KL § 26-2.

2. Arbeidsområde

I henhold til hovedavtalens § 4 jfr. Kommunelovens § 25 er ADU kommunens hovedutvalg i personal- og lønnssaker. Det partssammensatte utvalget behandler overordnede retningslinjer for kommunens personalpolitikk, herunder tiltak for likestilling og inkluderende arbeidsliv innenfor de rammer og retningslinjer som er fastlagt i lov, gitt i medhold av lov/forskrift eller gjennom vedtak i kommunestyret.

3. Utvalget

-sikrer en helhetlig personalpolitikk innenfor hele kommunens virksomhet, herunder reglement og retningslinjer som berører arbeidstakerne.

- drøfter kvalitets-, fornyings- og utviklingstiltak, oppfølging og implementering av nasjonalt vedtatte reformer.

- behandler årsbudsjett og økonomiplan i den grad det påvirker personalpolitikken i kommunen.

Innstillingsrett

Rådmannen innstiller i saker som skal framlegges for utvalget og har møte-, uttale- og forslagsrett. Det skal føres møtebok.

4 ADUs møter

ADU holder møter minst 2 ganger i året eller når leder finner det påkrevd eller når 3 medlemmer krever det. ADU innkalles skriftlig med minst 7 dagers varsel og sendes medlemmer og varamedlemmer og andre med møterett.

ADU er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Avgjørelser treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens sin stemme avgjørende jfr kommunelovens § 35.

Vedtatt i kommunestyret 27.4.2017

 


Publisert: 07.05.2016 20:54
Sist endret: 04.05.2017 21:39