Skal du bygge?

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Kontaktinformasjon

Teknisk sjef Geir Hansen

Besøksadresse: Rådhuset, 2.etg.

Postadresse: Gamvik kommune pb 174, 9770 Mehamn

Telefon: 784 96 300/99 51 59 56

E-post: geir.hansen@gamvik.kommune.no

Byggeregler

All byggevirksomhet er regulert av plan- og bygningsloven (Plan- og bygningsloven)

Loven med tilhørende forskrifter deler byggetiltak i tre kategorier:

1. Tiltak som krever søknad og tillatelse

2. Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver

3. Tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling

De fleste byggetiltak er søknadspliktige, men du kan gjennomføre en rekke tiltak uten å søke. Den som skal bygge, har selv ansvar for å sjekke at tiltaket ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Vi gjør oppmerksom på at det fortsatt er byggeforbud i strandsonen. Hvis du har en eiendom som ligger mindre enn 100 meter fra sjø eller elv, må du fortsatt søke om tillatelse før du bygger. Du må også søke hvis du har en eiendom som ligger i landbruks-, natur- og friområde LNF. Kommunen må ofte innhente uttalelser fra andre offentlige myndigheter ved søknader i LNF-områder.
Direktoratet for byggkvalitet har laget en brukervennlig veileder som hjelper deg å finne ut om du slipper å søke om å få bygge, eller om du må sende en byggesøknad til kommunen. Hvis du kan bygge uten å søke, må du sende en melding til kommunen etter at byggingen er ferdig.

Under her finner du informasjon om de tre tiltakstypene. Vi starter med tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling, dvs. det du kan bygge uten å søke:

Tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling

Må du søke? Her finner du mer informasjon om hva som kan bygges uten å søke:

Nedenfor finner du kommunens egen oversikt over hvilke tiltak som kan gjennomføres uten søknad:

Frittliggende bygning inntil 50 m2 - ikke beboelse

Frittliggende bygning på bebygd eiendom på inntil 50 m2 med avstand minimum 1,0 m fra nabogrensen kan settes i gang uten søknad, men forutsetter at tiltaket er i samsvar med gjeldende planer eller annet regelverk og at:

  • Maksimal mønehøyde er 4,0 meter og gesimshøyde er 3,0 meter målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen
  • Bygningen er i én etasje og ikke skal underbygges med kjeller
  • Bygningen skal brukes til for eksempel garasje, uthus, verksted, hobbybod, skrivestue, veksthus eller dukkestue
  • Bygningen ikke inneholder beboelsesrom som kjøkken, stue, soverom eller våtrom eller brukes til overnatting

Du kan også rive en bygning av denne typen uten å søke.

Tiltakshaver skal informere kommunen om bygningens plassering når den er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag. Det samme gjelder for bygning som er revet.

  • Meldeskjema for bygning eller tiltak som er unntatt søkeplikt (Skjema)
Tilbygg inntil 15 m² - ikke beboelse

Det er ikke nødvendig å søke om å oppføre visse typer tilbygg på inntil 15 m2. Slike tilbygg skal ikke inneholde rom for varig opphold og må ha en avstand fra nabogrense på minimum 4,0 meter. Eksempler på slike tilbygg er  balkong, veranda, åpent overbygget inngangsparti eller ved- og sykkelbod.

Tiltakshaver skal informere kommunen om tilbyggets plassering når det er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag.

  • Meldeskjema for bygning eller tiltak som er unntatt søkeplikt (Skjema)
Mindre tiltak innendørs

Slike tiltak kan være:

- Ikke-bærende vegg (lettvegg) innenfor en bruksenhet eller et lydområde

- Reparasjon av bygningsteknisk installasjon som f.eks. ventilasjonsanlegg, vann- og avløpsinstallasjon, brannvarslingsanlegg, sprinkleranlegg, ledesystem, heis

- Installering, endring og reparasjon av våtrom innenfor en bruksenhet eller branncelle

- Installering og endring av enkle installasjoner

- Installering, endring og reparasjon av ildsted innenfor en bruksenhet eller branncelle

Mindre tiltak utendørs

Slike tiltak kan være:

- Levegg inntil 1,0 meter fra nabogrense med høyde inntil 1,8 meter og lengde 10,0 meter

- Levegg i nabogrense med høyde inntil 1,8 meter og lengde inntil 5,0 meter

- Innhegning mot vei (gjerde) med høyde inntil 1,5 meter. NB: Gjerdet må ikke hindre sikten i frisiktsone mot vei!

- Skilt og reklameinnretning inntil 3,0 m2 montert flatt på vegg. NB: Kun 1 montasje pr. fasade!

- Antennesystem med høyde inntil 5,0 meter, panelantenner montert på vegg med høyde inntil 2 meter og parabolantenner med diameter inntil 1,2 meter. NB: Unntaket gjelder ikke der flere antennesystem skal plasseres på samme sted eller på samme fasade.

- Mindre støttemurer (forstøtningsmurer) med høyde inntil 1,0 meter og avstand fra nabogrense på minst 1,0 meter, eller forstøtningsmur med høyde inntil 1,5 meter og avstand til nabogrense minst 4,0 meter.

- Mindre fylling eller planering av terreng. NB: I spredtbygd strøk kan terrengendringen maksimalt avvike 3,0 meter fra opprinnelig terrengnivå. I tettbygd strøk er begrensningen 1,5 meter og på eiendommer for rekke- eller kjedehus og lignende kan avviket maksimalt være 0,5 meter. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 meter.

- Graving for kabler

- Lokal drenering samt graving for reparasjon av rør- og ledningsbrudd

- Intern vei på tomt og biloppstillingsplass som ikke kreer vesentlig terrenginngrep. Avstand til nabogrense minst 1,0 meter

Andre tiltak

Plan- og bygningsloven angir i tillegg følgende tiltak som ikke er søknadspliktige:

- Mindre frittliggende tiltak knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder

- Fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse

- Andre mindre tiltak som kommunen finner grunn til å frita fra søknadsplikten

- Du kan plassere din campingvogn på egen bolig- eller hytteeiendom om vinteren. Det samme gjelder opplag for båt 

Er du i tvil om ditt tiltak er søknadspliktig eller ikke, er det lurt å kontakte kommunen!

Tiltakshavers ansvar

Tiltakshaver har selv ansvar for at tiltaket ikke strider mot plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og gitte tillatelser; herunder dispensasjoner. Tiltaket må heller ikke komme i konflikt med annet regelverk.Veiloven har bestemmelser om for eksempel avkjøring, frisiktsoner og avstand til veimidte, som må følges. Offentlige vann- og avløpsanlegg skal ikke overbygges.

Informasjonsblader fra NKF

Her er mer veiledning/informasjon til deg som ønsker å bygge. Disse 12 informasjonsbladene er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF). Informasjonsarkene gir en sammenstilling av byggereglene for ulike byggetiltak.

Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver

I en rekke byggetiltak som krever søknad om tillatelse kan du som ønsker å bygge (tiltakshaver) selv stå ansvarlig for tiltaket.

Slike tiltak kan være:

Mindre tiltak på bebygd eiendom

Dette innebærer oppføring, endring, fjerning og riving av:

- Et enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m2. Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller.

- En enkelt frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70 m2. Bygningen kan oppføres i inntil én etasje og kan i tillegg være underbygget med kjeller.

- Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet; f.eks. fra garasje til stue i en bolig.

- Skilt- og reklameinretning inntil 6,5 m2 montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 meter og bredde inntil 1,5 meter montert frittstående på terreng. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet og ikke når flere skal monteres på samme sted eller på samme fasade.

Alminnelige driftsbygninger i landbruket

Bygninger som er et nødvendig ledd i driften eller som er et driftsmiddel i forbindelse med landbruksdrift, anses som driftsbygning. De søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver, er:

- Oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon, riving av, eller bruksendring til driftsbygning inntil 1000 m2 bruksareal (BRA).

- Tilbygg til driftsbygning dersom bygningens totale areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 m2 bruksareal (BRA).

Hva må søknaden inneholde?

Innhold

Følgende dokumenter må være med for at søknaden skal kunne behandles av kommunen:

- Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett (Søknad)

- Kvittering for nabovarsel (Skjema)

- Opplysninger gitt i nabovarsel (Skjema)

- Situasjonsplan

- Tegninger av plan, snitt og alle fasader i målestokk 1:1000

Hvis det du skal søke om krever dispensasjon fra lov, forskrift eller plan:

Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett, med dispensasjon (Søknad)

Om informasjon til naboer

Naboer skal som hovedregel varsles i søknadspliktige byggesaker. Naboene kan enten varsles ved registrert postsending (rekommandert), ved personlig overlevering  eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Nabovarsel kan altså sendes via epost. Naboen må i slike tilfeller svare på eposten, og kommunen må få kopi av denne korrespondansen. Nabovarselskjema finner du på DiBK's hjemmesider: (skjema)

Forskriften presiserer at der tiltak er avhengig av dispensasjon, skal nabovarslet uttrykkelig nevne de bestemmelsene det er behov for å dispensere fra. Der dispensasjonen berører naboens interesser, skal begrunnelsen for dispensasjonssøknaden vedlegges nabovarselet.

Dersom det går mer enn ett år fra nabovarsling til søknad sendes kommunen, må det varsles på nytt.

Frister for saksbehandling

For å øke forutsigbarheten for den som ønsker å bygge og effektivisere byggesaksbehandlingen, har regjeringen innført tidsfrister i flere sakskategorier samt gebyrbortfall hvor tidsfristen ikke overholdes.

Søknader uten ansvarsrett som er komplette skal behandles av kommunen innen 3 uker. Hvis fristen oversittes, kan tiltakshaver sette tiltaket i gang, og kommunen kan da ikke kreve saksbehandlingsgebyr.

Ferdigattest

Alle søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest. Dette gjelder også for søknader hvor tiltakshaver har alt ansvar. 

Nærmere om ferdigattest

Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998.
For tiltak der søknad om byggetillatelse ble sendt kommunen i perioden fra og med 1. januar 1998 til og med 30. juni 2010, og det er gitt midlertidig brukstillatelse, skal kommunen utstede ferdigattest når det enten:

a) ikke gjenstod alvorlige forhold etter gitt midlertidig brukstillatelse, og foretak med ansvarsrett for relevant fagområde vurderer og avgir erklæring om at de gjenstående forholdene er utført i samsvar med byggetillatelsen, eller

b) kun gjenstod forhold av mindre betydning etter gitt midlertidig brukstillatelse, og eier eller tiltakshaver har gitt erklæring om at arbeidene er utført i samsvar med byggetillatelsen.

Der det søkes om ferdigattest etter bokstav b, avgjør kommunen om gjenstående arbeider er av en slik art at bestemmelsen kan brukes. 

Søknad om ferdigattest fremmes av tiltakshaver på fastsatt skjema: (Søknad)

 

Tiltak som krever søknad og tillatelse

I praksis er alle typer tiltak som ikke er nevnt ovenfor søknadspliktige, og da med ansvarlige foretak for alle deler av tiltaket.

Hva slags tiltak snakker vi om?

Plan- og bygningsloven nevner følgende tiltak:

a) Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg

b) Vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under bokstav a

c) Fasadeendring (som endrer bygningens karakter)

d) Bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav a

e) Riving av tiltak som nevnt i bokstav a

f) Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner

g) Oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig 

h) Oppføring av innhegning mot vei

i) Plassering av skilt- og reklameinnretninger

j) Plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg

k) Vesentlig terrenginngrep

l) Anlegg av vei, parkeringsplass og landingsplass

m) Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. matrikkellova. (NB: Se særlige regler under punktet "Deling av eiendom"!) 

Det kan være hensiktsmessig å avklare forhold rundt f.eks. reguleringsbestemmelser etc. før søknadsprosessen settes i gang. Du kan da bestille forhåndskonferanse med kommunen. (Skjema)

Ansvarlige foretak

For denne typen tiltak kreves formell kompetanse og erfaring både under planleggingen, søknadsprosessen og gjennomføringen. Foretakene skal erklære til kommunen at de påtar seg ansvaret for sin del av tiltaket.

Følgende roller skal bekles av registrerte, kompetente foretak:

Ansvarlig søker

Ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen, og har ansvar for at søknaden inneholder nødvendige opplysninger for at kommunen skal kunne ta stilling til om tiltaket er i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Ansvarlig søker skal samordne de ansvarlige prosjekterende, utførende og kontrollerende, og påse at alle oppgaver er belagt med ansvar.

Ansvarlig søker har ansvar for at tiltaket avsluttes ved innsending av nødvendige opplysninger for kommunens utstedelse av ferdigattest.

Ansvarlig prosjekterende

Ansvarlig prosjekterende har ansvar for at tiltaket prosjekteres i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov. Forutsetningene og løsningene som ligger til grunn for prosjekteringen skal dokumenteres.

Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for prosjektering av nødvendige sikringstiltak. I større tiltak er det som oftest flere ansvarlig prosjekterende foretak med hvert sitt ansvarsområde.

Ansvarlig utførende

Ansvarlig utførende har ansvar for at tiltaket utføres på grunnlag av og i samsvar med prosjekteringen, og i samsvar med krav eller tillatelser til utførelsen gitt i eller i medhold av denne lov.

Ansvarlig utførende er ansvarlig for gjennomføring av nødvendige sikringstiltak under utførelsen. I større tiltak er det som oftest flere ansvarlig utførende foretak med hvert sitt ansvarsområde.

Ansvarlig kontrollerende

I enkelte tilfeller skal tiltaket kontrolleres av en egen ansvarlig kontrollerende. Denne skal være uavhengig av det foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres.

Ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen har ansvar for å kontrollere at prosjekteringsgrunnlaget og de prosjekterte løsninger som er utarbeidet for tiltaket, er dokumentert og i samsvar med krav og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Ansvarlig kontrollerende for utførelsen har ansvar for å kontrollere at det foreligger tilstrekkelig prosjektert grunnlag for utførelsen, at utførelsen er dokumentert å være i samsvar med krav og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov, og at utførelsen er i samsvar med prosjekteringsgrunnlaget.

Selvbygger

Lov og forskrift åpner for at du i visse tilfeller kan påta deg ansvarsrett som selvbygger for å bygge din egen bolig eller fritidsbolig. Du må da ha formelle kvalifikasjoner for dette. Kompetanse og erfaring skal tillegges vekt. Personer med bygningsteknisk utdanning og praksis godkjennes. Andre forhold som kan tillegges vekt er om selvbygger tidligere har bistått ved oppføring av byggverk e.l. Også relevante kurs kan tillegges vekt i vurderingen.

(Søknad)

Hva skal søknaden inneholde?

Søknaden skal inneholde nødvendig dokumentasjon om prosjektet og aktørene i prosjektet slik at kommunen kan foreta en forsvarlig behandling. Følgende dokumenter må være med for at søknaden skal kunne behandles av kommunen:

Innhold

- Søknad om tillatelse til tiltak (søknad)

- Opplysninger om tiltakets ytre rammer (skjema)

- Kvittering for nabovarsel (Skjema)

- Opplysninger gitt i nabovarsel (Skjema)

- Erklæring(er) om ansvarsrett (Skjema)

- Gjennomføringsplan (Skjema)

- Situasjonsplan

- Tegninger av plan, snitt og alle fasader i målestokk 1:1000

- Dersom tiltaket inneholder nye boenheter, kreves boligspesifikasjon (Skjema)

 

Større tiltak deles gjerne opp slik at kommunen først gir en rammetillatelse og deretter gir igangsettingstillatelse for deler av tiltaket etterhvert som det skrider frem:

- Søknad om rammetillatelse (Søknad)

- Søknad om igangsettingstillatelse (Søknad)

 

Det hender at endringer i prosjektet er nødvendig. Da må endringene søkes godkjent hos kommunen:

- Søknad om tillatelse til endring (Søknad)

 

Ofte er det ønskelig at deler av prosjektet kan tas i bruk før alt er ferdig. Det må da innhentes en midlertidig brukstillatelse:

- Søknad om midlertidig brukstillatelse (Søknad)

Når tiltaket er ferdig, skal ansvarlig søker søke kommunen om ferdigattest. 

- Søknad om ferdigattest (Søknad) 

I større tiltak skal avfallsbehandlingen dokumenteres ved ferdigstillelse.

- Søknad om ferdigattest for nybygg med avfallsrapport (Søknad)

I så fall må det foreligge en sluttrapport med avfallsplan.

- Sluttrapport med avfallsplan for nybygg (Skjema)

- Sluttrapport med avfallsplan for rivings-/rehabiliteringsprosjekt (Skjema)

Frister for saksbehandling

For å øke forutsigbarheten for den som ønsker å bygge og effektivisere byggesaksbehandlingen, har regjeringen innført tidsfrister i flere sakskategorier samt gebyrbortfall hvor tidsfristen ikke overholdes.

Byggesøknader som innebærer dispensasjon fra arealplaner skal behandles innen 12 uker. Overskridelse av denne fristen innebærer som hovedregel at det totale byggesaksgebyret reduseres med 25 % for hver påbegynte uke. Dette gjelder også separate søknader om dispensasjon.

Søknader om igangsettingstillatelse skal behandles av kommunen innen 3 uker. Tiltaket kan igangsettes dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp.

Deling av eiendom

Ønsker du å dele eiendommen din (skille ut tomt), må du søke om opprettelse av ny grunneiendom. Ved opprettelse av ny grunneiendom blir det etablert en ny selvstendig eiendom med eget gårds- og bruksnummer.

Prosess ved deling av eiendom

Opprettelse av ny grunneiendom innebærer to tjenester/prosesser:

  • Tillatelse til opprettelse av ny grunneiendom (deling)
  • Oppmålingsforretning (grensepunktene blir merket, nye grenser registreres i eiendomsregisteret og nytt bruksnummer tinglyses)

Deling av eiendom er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1, men for dette kreves ikke ansvarlige foretak. Det er kun eier av en eiendom (hjemmelshaver) som kan søke om tillatelse til deling.

Søknadsskjemaet finner du her: (Søknad)

Du må legge ved kvittering for nabovarsling og kart i målestokk hvor det fremgår tydelig hvilken del av eiendommen som skal skilles ut.

Kommunen v/oppmålingstjenesten sender skriftlig innkalling til oppmålingsforretning i marka. Du kvitterer for mottatt innkalling ved å bruke følgende skjema: (Skjema) Dersom du ikke har anledning til å møte, kan du la deg representere av en annen som du gir fullmakt til: (Skjema)

Dersom eiendommen din ikke ligger i regulert strøk, tilhører den landbruks-, natur- og friluftsområdene(LNF). I så fall må delingssøknaden din behandles som en dispensasjonssak (se under "Arealplaner"). Kommunen må da sende søknaden din på høring blant berørte offentlige høringsinstanser før delingen kan godkjennes. Det følger av loven at kommunen ikke skal gi dispensasjon dersom en eller flere av disse instansene har vesentlige innvendinger.

Grensepåvisning

Du kan bestille påvisning av grensene til eiendommen din. Kommunens oppmålingstjeneste vil da påvise grensene slik de er beskrevet i gjeldende målebrev/matrikkelbrev for eiendommen.

Denne tjenesten bestilles på fastsatt skjema: (Skjema)

Konsesjon

Ved salg av eiendom og tinglysning av hjemmelsoverganger, vil spørsmålet om konsesjon alltid bli vurdert. I de fleste tilfeller vil overdragelsen være konsesjonsfri. Kjøperen/erververen må da fylle ut en egenerklæring om konsesjonsfrihet som skal bekreftes av kommunen og deretter sendes inn sammen med skjøtepapirene til Tinglysningen:

  • Egenerklæring om konsesjonsfrihet (Skjema)

Dersom ervervet er konsesjonspliktig, må søknad om konsesjon sendes kommunen:

Seksjonering

Mens sammenslåing av boenheter er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, er oppdeling/seksjonering regulert av eierseksjonsloven: (Lov) Begjæring om seksjonering skal behandles av kommunen. Her finner du skjema: (Skjema)

Arealplaner

Plan- og bygningsloven krever at kommunen skal planlegge alt areal innenfor sine grenser. Dette gjelder alt landareal, men også de nære sjøarealene.

Loven åpner for at det kan lages arealplaner på flere nivå; dvs. med ulik detaljeringsgrad. I Gamvik kommune har vi arealplaner innen to nivåer:

  • Den overordnete arealplanen kalles kommuneplanens arealdel.
  • Neste nivå er reguleringsplanen. Denne gir grunnlag for utbygging av større eller mindre områder.

Til enhver arealplan utarbeides bestemmelser. Plankart og bestemmelsene er juridisk bindende dokumenter og skal derfor følges i bygge- og delingssaker. Dersom en plan må fravikes, må det vedtas en dispensasjon fra denne. 

I Gamvik kommune er kommuneplanens arealdel p.t. under revisjon (2016-2017). Nærmere informasjon om arealplaner vil etterhvert komme på denne hjemmesiden under fanen "PLAN".

Andre viktige forhold i en byggesak 

Ny eller utvidet avkjørsel

Hvis ditt tiltak utløser behov for endret eller ny avkjørsel fra din eiendom til offentlig vei, må det samtidig søkes om dette. Du må da vise hvordan avkjørselen skal se ut ved å tegne den inn på et kart. (Søknad)

Rom og arealer

Romhøyden i oppholdsrom i boenhet bør være minimum 2,4 m i de deler av rommet som forutsettes møblert, og ikke lavere enn 2,2 m utenfor møbleringssone. Romhøyde i bod, bad og toalett bør ikke være lavere enn 2,2 m. For en boenhet anbefales et minimumsareal på 7 kvadratmeter for rom for varig opphold.

Boenhet skal ha innvendig oppbevaringsplass eller bod på minimum 3 m2 BRA. For 1-roms leiligheter kan innvendig oppbevaringsplass eller bod være 1,5 m2 BRA eller minimum 2 løpemeter skap. Boenhet skal i tilegg ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5 m2 BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m. For 1-roms leiligheter kan arealet for den enkelte boenhet halveres.

Baderom er påkrevet i egen boenhet.

Hver boenhet skal disponere to parkeringsplasser på egen eiendom .


Sikkerhet ved brann

Hver boenhet skal være en egen branncelle. Det innebærer at skillet mellom boenhetene skal motstå brann og røyk i minst 30 minutter, slik at de som er i boenheten som ikke brenner, har rimelig tid til å bli varslet og å rømme.

Boenheten skal ha minst to tilfredsstillende rømningsveier, og minst annethvert rom for varig opphold skal ha rømningsvindu.

Rømningsvindu må ha høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde må være minimum 1,5 m. Svingvinduer med dreieakse, må ha tilsvarende effektiv åpning.

Vinduer i skrå takflater er vanligvis ikke egnet som rømningsvindu og tillates svært sjeldent.

Røykvarslere i boliger må dekke områdene kjøkken, stue, sone utenfor soverom og tekniske rom. Det må være minst én røykvarsler pr. etasje. Røykvarslere må plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 dB i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket. Samtidig stilles det krav til eget brannslokningsapparat eller brannslange.

Miljø og helse

For å oppnå minstekrav til dagslys, bør vinduene utgjøre minst 10 % av gulvarealet. Dette gjelder dersom man har noenlunde fritt utsyn til himmelen. Står det bygninger, fjell eller lignende i veien, bør man ha større glassflate.

Vinduene i rom for varig opphold bør gi mulighet for utsyn i området 0-1,8 m over gulvet. I stue må minst ett vindu ligge maksimum 1 m over gulvnivå, slik at det oppnås tilfredsstillende utsyn for både stående og sittende. Det bør tilstrebes sikt til grøntområder der dette er mulig.

Du behøver ikke lydisolere mellom rom inne i selve boenheten. Derimot stilles det lydkrav til vegger og etasjeskillere mellom to boenheter.

Radon

Strålevernforskriften stiller krav til radonnivået i utleieboliger. Alle utleieboliger skal ha så lave radonnivåer det er praktisk mulig å få til, og årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m3. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3.

 

 

 


Publisert: 03.05.2016 10:06
Sist endret: 03.05.2016 12:06