Unike bilder fra 2.verdenskrig.

17.februar 1943 tar pilot Gerhard Kunert av med sitt rekognoserings og bombefly av typen Junkers 88 D-1 fra Høybuktmoen ved Kirkenes. Han har med seg observatør og telegrafist Hans Kruger, radiooperatør Fritz Sundergelb, og skytter Georg Lechner. De er i følge med sju andre Junker 88 fly fra Luftwaffe og målet er Bjørnøya. En tysk ubåt har observert det russiske handelsskipet A Marti på 3500 tonn sørøst av Bjørnøya og oppdraget er å senke skipet. Etter de katastrofale tapene på Murmansk konvoiene året før har de allierte begynt å sende lasteskip enkeltvis i ly av vintermørket. A. Marti med kaptein B.M Khirkhasov var et av flere skip som gikk uten konvoistøtte etter 1942.

I utgangspunktet er 8 Junkers 88 fly mot et lite handelsskip Davids kamp mot Goliat. Men kaptein Khirkhasov og mannskapet kjempet en desperat og innbitt kamp mot de tyske angriperne, og kom seg velberget til Murmansk. Gerhard Kunert og mannskapet ble utsatt for en voldsom luftvernild og fikk store skader i venstre motor og må sette kursen mot Kirkenes.


Med en skadet motor og et iskaldt og frådende Barentshav under seg må det ha vært en nervepirrende tur inn mot Finnmarkskysten. Kunert må ha kjempet febrilsk for å holde Junkers 88 maskinen i lufta, og når de får Kinnarodden i sikte må han ha oppfattet situasjonen som så desperat at nødlanding er eneste utvei. Det flate og snødekte Nordkynplatået blir redningen. Flyet kommer inn mot sørøst, de kaster av kabindekselet og foretar vellykket nødlanding. Hele mannskapet kan gå mer eller mindre uskadet ut av flyet.

Mannskapet hentes.
Et Dornier 24 sjøredningsfly fra Billefjord blir sendt til unnsettning. Men flyet må etter kort tid i luften snu på grunn av motortrøbbel. Redningsskøyta Ragnhild Schancke blir da sendt ut fra Honningsvåg og kommer fram om natten 18.februar. I følge enkelte kilder har den ene av mannskapet brukket foten og er allerede hentet inn til Mehamn av soldater fra kystbatteriet der. Tidlig om morgenen kommer de andre til Honningsvåg og blir fraktet videre derfra med båt til sjøflyhavna i Billefjord og videre til basen på Banak med bil.

Deler hentes.
Like etter havariet ble en gruppe fra Banak sendt ut for å hente deler fra flyet. En av dem var Hermann Wolf . Han lever fortsatt og tjenestegjorde som mekaniker på Banak, og det er han som har tatt bildene av flyet. Vi reiste først til Honningsvåg og videre derfra med båt ut til Vestre Sandfjord  ute ved Kinnarodden, forteller Wolf. Fra Sandfjorden gikk vi til fots opp til flyvraket, en strabasiøs tur  i dyp snø som tok nesten tre timer hver vei.

Da vi endelig hadde funnet fram til flyet gikk vi i gang med å måke fram vraket som var nesten helt tildekket av snø. Det var særlig gummien rundt drivstofftankene som var viktig å få med. Gummi var mangelvare mot slutten av krigen og det var derfor spesiell interesse for å gjenbruke den. Vi fjernet også kameraer, våpen og annet utstyr som kunne brukes på nytt, sier Wolf. Etter at vi hadde demontert  det vi kunne få med oss gikk turen tilbake til Honningsvåg.

FOTO    Fra 1943 - Serie på 13 bilder    

Wolf var i sommer på en snarvisitt på luftfartsmuseet i Bodø. Som turist på hurtigruta reiste han også forbi både Honningsvåg og Nordkyn hvor han var med å hente deler fra et Junkers 88 flyet for over seksti år siden.

To fly i området.
Men dette flyet var ikke det eneste som måtte nødlande i området. 28.mars 1942 får en Junkers 88 dagjager problemer og nødlander lenger inn på platået. Flyet sklir nedover den bratte fjellsiden og blir liggende nede i Sandfjorddalen . Dette flyet har et mannskap på tre. Også her overlever alle, men de blir noe skadet.

Flyet hadde før havariet deltatt i et angrep på konvoi PQ 13 som var på vei til Murmansk. Konvoien hadde dagen før vært utsatt for et voldsomt uvær var delvis spredd. To handelsskip mistet kontakten med resten av konvoien og ble oppdaget av de tyske flyene og senket. I følge kilder skal det ha vært nordmenn om bord i disse skipene. Det er uklart hvorfor flyet i Sandfjorddalen måtte nødlande, men det skal ha vært en kraftig brann i flyet.

Mannskapet i dette flyet var: Kuno Gotthart pilot, Helmut Lutgens navigatør og Willi Hillebrecht radiooperatør. Det uklart hvordan det senere gikk med mannskapene på flyene. Men i følge enkelte kilder skal to av dem ha omkommet før krigens slutt. I forbindelse med berginga av flyene i år 2000 forsøkte jeg sammen med en journalist fra det tyske tv-selskapet ZDF og finne ut om noen av dem fortsatt var i live, men tilbakemeldingene jeg fikk var at alle var død.

KART    Vrakregistrering  fra Bodø luftfartshistoriske forening (kart, posisjon mm) :
Ju88 D-1 (Crashet 17.02.1943 på Kinarodden) og Ju88 C-4 (Crashet 28.03.1942 i Sandfjorden) 

  
Solgt etter krigen.
Etter krigen kjøpte gruppering i Mehamn bestående av Gunnar Jensen, Harald Marthinsen, Ditlef Johansen og Rolf Sandtrøen flyene fra Direktoratet for fiendtlig eiendom. Prisen var ca 400 kroner og meninga var at de skulle hugges opp og selges som skrap. Cockpitdelen av flyet i Sandfjorddalen ble fjernet, men det viste seg at metallet ikke hadde særlig verdi. I tillegg hadde tyskerne fjernet mye deler fra flyet under krigen. Jensen og de andre ga derfor opp prosjektet.

Attraksjon.
I mange år var flyene en attraksjon for lokalbefolkningen. Men etter hvert begynte også turister og samlere og fatte interesse for de sjeldne flyene. Ikke alle nøyde seg med å se på å fotografere restene etter Hermann Gørings en gang så fryktede Luftwaffe. Mange ville også ha med seg et handfast minne av krigshistorien ute ved Kinnarodden og gikk løs på både motor og skrog for å få med seg en souvenir. Dette bar flyene etter hvert sterkt preg av, og i tillegg til slitasje fra vær og vind var det en gang så intakte flyet oppe på platået i ferd med å forvandle seg til en ramponert skraphaug.


KART    N50 topografisk kart med turstier og varder : Havaristeder markert med symbol     

Interesse for restaurering.
I 1978 fattet Norsk Flyhistorisk Forening sin Nord-Norgesgruppe interesse for flyene. Den gang fantes det kun ett inntakt Junkers 88 i hele verden og flyene på Nordkyn var derfor av stor interesse. Foreninga var på flere befaringer ute ved Kinnarodden og tok kontakt med eierne i Mehamn med tanke på kjøp. De blir tilbydd flyene for samme sum som eierne i sin tid betalte for dem.

Men etter å ha tatt en grundig tilstandsrapport av flyene finner de at de ikke har ressurser til å ta fatt på den omfattende restaureringa, sier Ulf Larsstuvold som var en av drivkreftene i foreninga. De hadde heller ingen lokaler til å oppbevare flyene i. På nytt blir de sjeldne Junkers 88 flyene liggende åpen for vær og vind og ivrige souvenirjegere. Det arbeides likevel i det stille med tanke på senere berging.

FOTO    Fra 1975 - Flybilder av Ju88 D-1 tatt fra Orion ved 333 skvadronen -2 bilder

FOTO   Fra 1978 - Bilder av Ju88 D-1 fra befaring - 5 bilder

Flyene blir hentet.
I 1998 bestemte Norsk Luftfartsmuseum i Bodø seg for å hente flyene. De tar kontakt med Rolf Sandtrøen i Mehamn og får til en avtale om kjøp. Allerede året etter blir motorene demontert og fraktet inn til Mehamn med helikopter. I år 2000 blir vinger og det øvrige skroget hentet. Norsk Luftfartsmuseum gjør en avtale med Deutsches Teknikmuseum i Berlin om restaurering.

Museet i Berlin har en Junkers 88 som ble funnet Ungarn i 1996. Dette flyet mangler imidlertid det meste av høyre vinge og vesentlige deler av flykroppen. Mot at de får beholde flyet fra Sandfjorddalen til oppbygging av sitt fly, påtar de seg å restaurere flyet fra platået for luftfartsmuseet i Bodø. Dette arbeidet pågår nå i Ungarn og er ventet å være ferdig i løpet av våren.

FOTO    Fra 2006 - Bilder fra restaureringa som utføres i Ungarn - 8 bilder

En attraksjon mindre.
Etter at flyvrakene nå er flyttet vil mange si at vi på Nordkyn har mistet en attraksjon. Dette er delvis rett. Jeg er selv en av dem som var skeptisk til at Junkers 88 flyene skulle fjernes fra Nordkyn. Jeg har helt siden jeg var guttunge syntes det var spennende å ta turen ut for å se på flyene. Men etter at jeg var med Norsk Luftfartsmuseum ut høsten 2000 er jeg av den oppfattning at det beste var å hente flyene og plassere dem på museum. Flyet oppe på platået var sterkt preget av vær og vind og jeg tror det i løpet av få år ville blitt forvandlet til en ugjenkjennelig skraphaug.

Noen mener de burde vært flytta inn til Mehamn, men jeg tviler på at vi lokalt hadde klart å skaffe midler til den omfattende restaureringa som flymuseet nå er i gang med. Men alt er ikke borte. Halefinna til flyet i Sandfjorddalen er gitt til Gamvik Museum og kan sees der.

2000 - Bilder fra berginga høsten 2000 (publiseres senere)  
 

Publisert og tilrettelagt av nettredaktør 13.02.2006
Oppdatert 29.07.2009