Utekontor-legen Gamvik og Skjånes

 

Dette er et tilbud som har vært gjenstand for mange diskusjoner de siste årene. Utekontordagene for legekontoret har gått fra i 2002 å være 1 gang per uke til tidligere ordning med 1 gang per måned. Per i dag er utekontordagene avviklet.

Prossessen har foregått over flere år, og det er lett å glemme hvorfor man ønsket endringer i første rekke.

Det har aldri vært aktuelt med noen folkeavstemning om hvorvidt tilbudet skal beholdes eller avvikles, nettopp med utgangspunkt i det som er bakgrunnen for dagens nedleggelse av utekontorene.

 

Som politikere har vi fått mandat av Gamvik kommunes befolkning til å ta avgjørelser som vi etter mange overveininger mener er de beste for alle innbyggerne i kommunen. Avgjørelsen er tatt av politikerne i Gamvik kommunestyre etter forslag fra ordfører og ikke fra administrasjonen.

 

Noen år tilbake gikk daværende kommunelege ut i offentligheten med en brannfakkel. Han påstod etter faglige vurderinger at utekontordagene var en sløsing med ressurser. Resultatet ble at utekontordagene ble noe redusert.

I dag har kommunestyret gått til det skritt å nedlegge utekontordagene.

Dette er gjort av forskjellige årsaker, alt etter hvem i kommunestyret du spør, men hovedgrunner er disse:

 

To dager i måneden har lege med sekretær reist til henholdsvis Gamvik og Skjånes.

På disse utekontordagene tilsier utstyret som er der per i dag at følgende undersøkelser ikke kan gjennomføres:

Årskontroller ifht. diabetes

Røntgen

Utredning/oppfølging av lungeproblemer som asthma/kols

EKG

Spirometri

Gynekologiske undersøkelser++

Ikke medisiner tilgjengelig

 

Det man i hovedsak kan foreta seg på utekontorene, utenom samtale, er å måle blodtrykk og blodsukker, øyetrykk og man kan ta blodprøver.

 

For at man skal ha et reelt grunnlag å stille diagnoser/gi sykemeldinger/ta prøver, må utstyret være på plass. Hvis ordningen med utekontor skal vært ett tilbud til befolkningen må det investeres i mye nytt utstyr. Alt annet er ett spill for galleriet, og en hån mot befolkningen som tilbys et slikt alternativ.

 

Allerede i dag gjøres det en nøye vurdering i helse hver gang medisinsk utstyr skal kjøpes inn. Innad på helsesenteret veier man hele tiden hvorvidt utstyret skal kjøpes inn til sykestuen eller legekontoret, fordi det ikke er økonomi til dobbelt innkjøp. Veldig mye teknisk utstyr gir forstyrrelser og dermed feil i prøvesvar ved forflytning, og noe utstyr kan ikke flyttes overhodet. Utstyret er viktig. De fleste av oss ønsker å få en faglig vurdering av lege basert på de testresultater som fremkommer, ikke på basis av hvordan legen tolker det vi legger frem for ham.

 

 

 

For å tilfredsstille deler av befolkningen kunne vi valgt å fortsette med utekontordagene, men på bakgrunn av de opplysninger vi har fått fra fagpersonell, føler vi som politikere at det er å gi befolkningen falsk trygghet. Vi har heller ikke økonomi til doble, og langt mindre triple investeringer i likt utstyr, og dermed må andre grep gjøres for å kunne forsvare tjenesten.

 

 

Noen mener at vi nedprioriterer de gamle og svakeste ved å ta vekk dette tilbudet. Tallene fra 2007 viser en fordeling over alder på de pasientene som har hatt timer på utekontorene, og viser at det ikke bare er de gamle som benytter seg av utekontorene. Når det gjelder argumentet om at de som allerede er syke får en ekstra belastning ved å måtte reise lengre, så kan det i noen tilfeller være sant. Andre ganger vil disse pasientene allikevel måtte ta turen til Mehamn fordi det ikke er utstyr og medisiner tilgjengelig. De får sågar en ekstra belastning fordi de må vente lengre på ny time i Mehamn, og fordi de må til lege enda en gang.

Kanskje vil lang reise resultere i at noen utsetter å gå til legen, og gi forverring av sykdomsbildet. Til det er oppfordringen at man alltid bør oppsøke lege hvis man tror man trenger legehjelp.

 

Visse grep må selvfølgelig gjøres for at ordningen med legekontor bare i Mehamn skal fungere. De ansatte på legekontoret må bli gode på å planlegge timene utifra busstider og ifht. været. Kanskje må det vurderes løsninger med hvilerom for de som kommer langveisfra, og må vente på offentlig transport. Dagens ordning med behov for drosje, i de tilfeller det er godkjent av lege, vil ikke endres. Nedleggelse av utekontordagene vil ikke føre til endringer i dagens akuttfunksjon. Målet er et forsvarlig og godt tilbud til hele befolkningen. Et tilbud som ikke holder noen for narr.

 

Gevinsten av nedleggelsen vil også sees økonomisk og i ressursbruk. De utgifter som har vært til drosje og i ”tapt arbeid” fordi man slipper kjøretid i all slags vær, vil gi pluss i regnskapet. Den arbeidsdagen sekretær har vært på utekontoret uten tilknytning til databaser og helsenettverk, vil nå bli effektiv arbeidstid også for sekretæren.

 

Dette er ment som en forklaring til befolkningen på hvorfor vi har tatt avgjørelsen om å legge ned utekontorene, da det verserer mange versjoner. Hvis det siden viser seg at avgjørelsen er feil, eller gjort på feil grunnlag må den kunne vurderes på nytt etter at man har fått prøvd ut den nye ordningen. Vi håper med dette på forståelse fra befolkningen.